På skive

JÖRG SCHIPPAS UNBEDINGT

«Tanzpalast»
JAZZHAUSMUSIK, JHM 289

Jörg Schippa er en tysk gitarist, komponist og til syvende og sist konseptualist. Hans hovedinteresse er å utvikle sitt eget musikalske språk, enten på egen hånd eller som en del av en gruppeprosess. I begynnelsen av utviklingen fant han den sentrale inspirasjonen i jazzen til Miles Davis eller Jim Hall, som han fortsatt regner blant sine forbilder på grunn av deres livslange vilje til å videreutvikle musikken deres. Behovet for å åpne opp musikken mer og raskere førte han til Jimi Hendrix, Ry Cooder, Prince, Tom Waits og andre på den ene siden, og Bartok, Stravinsky, Messiaen, Ligeti og, nylig, Schnittke på den andre. Han fikk sine første gitartimer – med sikte på «klassisk gitar» – da han var 12 år gammel. Etter å ha skiftet gitarlærer, ble han introdusert for blues og improvisasjon. Ulike lærere, inkludert Walter Norris og Jaime Zenamon, samt ulike master classes med John Abercrombie, Dave Liebman og Richie Beirach ga tilstrekkelig med ideer for videre studier. Han spilte sine første konserter i diverse jazzbarer da han var 18. Han fikk erfaring i storband, jazztrioer, jazzrockgrupper og han laget teatermusikk. Han spilte med Kenny Wheeler, Ernst Reisjeger, Marek Balata, Uwe Kropinski, Carlos Bica, Friedemann Graef, Hannes Zerbe og spilte på en rekke jazzfestivaler.

Gjennom årene har han jobbet seg lenger og lenger inn i feltet av samtidsjazz, avantgarde og elektronisk musikk. Hans arbeid ga han den høyt hengende Neukölln-kulturprisen i 1988, og Studioprisen til Berlin-senatet i 1992 og 1993. Et stipend fra Berlin-senatet muliggjorde realiseringen av en komposisjon for Han har vært med på en rekke forskjellige prosjekter, og er inspirert av de fleste i den nyere jazzhistorien, og det er ingen tvil om at han lager original og spennende musikk.

Med seg i dette prosjektet har han bassklarinettisten Florian Bergmann, klarinettisten Jürgen Kupke og trommeslageren Christian Marien. Alle de ni komposisjonene er gjort av Schippa, og det hele ble spilt inn i april 2021.

Og det er en spennende reise vi får være med på. Det er de to klarinettene som ofte står i sentrum, og det, sammen med gitar og trommer, er med på å gi platen et særpreg som skiller dem fra mange andre. Nå er jo jeg en «blodfan» av bassklarinetten som instrument, og jeg gleder meg storligen over det Bergmann serverer her. Og sammen med Kupkes klarinett blir dette originalt og personlig.

Innimellom får vi fine gitarsolier fra Schippa, og når Marien legger an et litt rocka komp, under bassklarinetten, har jeg fått nesten mer enn jeg trenger.

Komposisjonene og arrangementene er lette og fine, og det går fra litt rocka tilslag via litt kammermusikk som nærmer seg Jimmy Guiffre og Jim Hall og det mer lystige og utforskende, som i fjerdesporet «NaNuNuNa», hvor de kombinerer fint gitarspill med det friere uttrykket. Og hele veien blir musikken fremført på utmerket måte fra de fire. Men mine favoritter blir nok åpningssporet, «Djungle» og femtesporet «BeBiBop».

En original og fin plate fra fire utmerkede tyske musikere vi ikke kjente altfor godt til fra før.

Jan Granlie

Jürgen Kupke (cl), Florian Bergmann (bcl), Jörg Schippa (g), Christian Marien (dr)

 

Skriv et svar