Saksofonisten Josh Sinton er blitt kalt en variert og spennende musiker, og «en av de mest slående barytonsaksofonistene». Han har vært å høre med noen av de viktigte stemmene i Brooklyns kreative musikkscene siden han kom til bydelen i 2004, og han har vært å høre i band som Nate Wooley Quintet, Anthony Braxtons Tricentric Orchestra og Darcy James Argue’s Secret Society. Han studerte ved AACM mens han bodde i Chicago på nittitallet, og på New England Conservatory i Boston, og i de senere årene har han «lært» mye av venner og kolleger han har spilt med i New York. Han spiller i hovedsak barytonsaksofon pluss bassklarinett og altfløyte.
Musikken vi får på denne innspillingen er relativt meditativ og ettertenksom. Platen er et rasultat av altfor lang tid i isolasjon under pandemien for Sinton. Når det amerikanske samfunnet begynte å åpne igjen (som om de har vært veldig åpne tidligere?), valgte han å feire friheten med å invitere tre av sine musikalske venner for å feire «freedom from fear», «freedom to be yourself», «freedom to love» og «freedom from advertising».
Det førte til at han fikk med seg trompeteren Jonathan Finlayson, cellisten Christopher Hoffman og trommeslageren Tom Raney i East Side Studios i New York, for å «drodle» musikalsk rundt fem temaer han kom opp med.
Og det er Sinton som fører an gjennom mesteparten av musikken, og hele veien får han utmerket assistanse fra de andre musikerne, og særlig synes jeg Finlaysons trompetspill passer godt til de temaene Sinton har valgt som utgangspunkt. Og når det er barytonsaksofon og trompet i front, låter det eminent. Hoffmans cellospill er mye mer enn en litt lys bass-stemme. Han har forstått Sintons minimalistiske og meditative ideer, og serverer nydelig spill gjennom hele albumet. Og bak «leker» Raney seg med trommene, og leverer løst og fint spill som passer perfekt inn i kvartettens uttrykk.
Finlayson kjenner vi best fra en del plater på Henry Threadgills plateselskap PI Recordings. Og mye av den estetikken vi har fått fra dette selskapet går mye igjen i denne innspillingen. Musikken ligger tett på det vi har fått på Threadgills seneste innspillinger, hvor det improviseres relativt fritt rundt noen gitte temaer. Og her møter vi fire musikere som virkelig har forstått ideene til Threeadgill, og avleverer en strålende, ettertenksom, meditativ og samtidig ytterst frisk innspilling.
Jan Granlie
Josh Sinton (bs, bcl, afl), Jonathan Finlayson (tp), Christopher Hoffman (c), Tom Raney (dr)
