Noen plater er bare ment til å komme. Og når saksofonisten Joshua Redman og pianisten Brad Mehldau befant seg i Europa på duoturné, var det mer enn rett og rimelig at turneen måtte tapes og utgis på plate.
Redman og Mehldau er to av de mest populære jazzmusikere i dag. De har et strengt reiseprogram, både som duo og i en rekke andre sammenhenger. Som duo har de operert som en solid suksess på de fleste større festivalene i Europa de senere årene, og her får vi høre dem i opptak fra Madrid, Sveits, Nederland, Tyskland – og fra Kongsberg kirke i Norge.
De åpner med Charlie Parkers «Ornitology», fra Festival Internacional de Jazz de Madrid, hvor Redman leder an, og leverer strålende spill over Mehldaus komprolle. Jeg synes Mehldau her låter friskere enn jeg har hørt han på lenge. Han beveger seg et stykke bort fra det lyriske han er blitt så kjent for, og understøtter Redman på en fin måte. Hans egen solo er også original, og litt annerledes enn vi er vant til å høre ham. De utfordrer hverandre og leker seg på en fortreffelig måte.
Mehldaus «Always August», i et opptak fra All Blues Jazz Classics i Bern, Sveits, er slik vi kjenner Mehldaus komposisjoner. Han er en glitrende pianist, men av og til kan hans spill bli i overkant søtladent, og med Redmans sobre sopransaksofonspill på denne låta, kan det fort bli litt for «snilt» for denne anmelder. Men det er flott spilt, og kommunikasjonjen de to mellom er perfekt.
Thelonious Monks «In Walked Bud» er neste, innspilt på North Sea Jazz, De Oosterpoort, Groningen, Nederland, leveres i en fin og ganske original versjon, hvor vi kan like lekenheten de to fremviser, mens Redmans «Mehlancholy Mode», er tapet i Alte Oper i Frankfurt, Tyskland, og vi er litt tilbake i det melankolske og litt for vakre. Men det kan være at jeg er litt for kritisk her, for de spiller strålende, og som duo fungerer de perfekt.
Carmichael & Washingtons «The Nearest Of You» er tatt opp ta på JazzNight i Tonhalle i Düsseldorf, Tyskland. Låta er jo en smektende ballade, hvor Mehldau virkelig er på hjemmebane. Og når Redman kommer smygende, kan det nesten ikke bli vakrere, på den litt søtladne måten.
Så avslutter de med Mehldaus «Old West», innspilt i den fine Kongsberg kirke under Kongsberg Jazzfestival den 7/7-2011. Og selv om låten er innspilt i en kirke, så er lyden (nesten) like perfekt her, som i de mer spesialtilpassede konsertsalene. Søtladent og vakkert, men allikevel en avslutning som holder som ei kule.
Det som slår meg mest, ved siden av det nærmest perfekte samspillet, er at lyden gjennomgående er svært lik fra sted til sted. Den er klar og «åpen», som satt vi på en av de beste plassene i hver av de utvalgte salene.
Jeg forstår at denne duoen er en suksess på, så godt som alle festivalene de velger å legge turen til.
Jeg hørte duoen på Maijazz i Stavanger for noen år siden, i en fin konsert, men som jeg etter hvert syntes ble litt kjedelig. På konserten var det totalt fotoforbud, noe som alltid er en pest og en plage for utsendte medarbeidere. Men ett eller annet sted i mitt arkiv har jeg et par, tre bilder fra den konserten… Så kom ikke her, Mehldau!
Jan Granlie
Joshua Redman (ss, ts), Brad Mehldau (p)
