På skive

JOVAN PAVLOVIC TRIO FEAT. AHMAD AL KHATIB

«Bonfire»
OK WORLD, 377 940 5

Gjennom tiden har vi samlet oss rundt varme ildsteder. Så inn i den virvlende flammedansen, lyttet til gnistrende gnister i vinden, pustet inn duften av brennende tre. Energioverføring. En sensuell opplevelse, på tvers av tid og sted. Et stjerneteam av musikere fra Balkan, Palestina og Norge har fraktet ved til ildstedet. Albumet «Bonfire» ulmer med musikk fra flere geografiske opprinnelser, samt jazz og klassiske impulser. Groovy og virtuos – lengsel og lyrisk. Lyden er på forhånd og akustisk – nær musikkens fysiske energi. Orientalske strenger, pumpende trekkspill og pulserende rytmer. Skulder ved skulder rundt peisen dukker opp glemte minner og nye opplevelser». Dette er noe av hva plateselskapet Ok World (en «underavdeling» av Jazzland) skriver om den nye platen til den serbiske accordeonisten Jovan Pavlovic.

Pavolvic fikk interesse for accordeonet (eller trekkspillet, som man kaller det der jeg kommer fra) allerede som fem-åring da han opplevde en trekkspillkonsert på fjernsynet. «Hans små fingre jobbet raskt i luften for å etterligne musikeren på skjermen», står det å lese på hans hjemmeside. Foreldrene hans la merke til at han gjorde dette hver gang det var trekkspillmusikk på fjernsynet, og derfor kjøpte de hans første trekkspill.

Hans tidlige musikkutdannelse begynte på slutten av 80 -tallet og begynnelsen av 90 -tallet i Beograd. En dyp drivkraft og et utrolig talent banet vei for kunstneriske prestasjoner og priser, både i inn- og utland. I 1994 kom han på audition på Norges musikkonservatorium i Trondheim, og fikk et fullt stipend som ville la ham å følge og utvikle sin blomstrende kjærlighet og lidenskap for verdensmusikk, folkemusikk og jazz. Det presset Jovans kunstneriske uttrykk til fulle og gjorde ham i stand til å utvikle sin egen unike lyd. Han begynte også å komponere, arrangere og produsere musikk for mange band, blant dem Trondheim symfoniske og Trondheim jazzorkester. I sin musikalske karriere har han med mange internasjonale jazz- og folkeartister som Marius Neset, Bojan Z ( Zulfikarpasic), Ivo Papazov og Stian Carstensen.

På hans nye innspilling, møter vi han sammen med bassisten Germund Silset og trommeslageren Helge Andreas Norbakken, samt Ahmad Al Khatib, en palestinsk oud-musiker, som blir regnet som en av de helt store oud-musikerne i hjemlandet.

Vi får åtte komposisjoner, hvor de fleste er laget av Pavlovic, men det er også satt plass til to komposisjoner av Al Khatib og en av Silset. Og de starter med Pavlovics «Khamsin», som betyr noe sånn som en meget varm og tørr vind som som bidrar til at sanden virvles opp til sandstorm, hvor det melankolske oud-spillet raskt kommer i fokus. En vakker og lengselsfull melodi, som setter en nydelig standard for resten av albumet.

«Shiva» er en gud i hinduismen, hvor også det fine oud-spillet setter standarden fra start. Dette er en raskere melodi, hvor vi legger merke til Norbakkens drivende trommespill og Pavlovics eminente accordeon-spill, som kan minne mye om slik vi er vant til å høre Stian Carstensen, selv om det meste her foregår adskillig mer kontrollert enn tilfellet ofte er hos Carstensen. Her får Pavlovic vist hvilken eminent accordeon-utøver han er, før vi får en deilig bass-solo fra Silset fremført med bue. Dette er en av to komposisjoner gjort av Al Khatib, hvor han gir god plass til Pavlovics strålende spill, og som utvikler seg til en låt man (nesten) kan danse til mot slutten, før vi får Pavlovics «Felis Margarita» (sandkatten), som jeg føler er en mer dramatisk komposisjon, hvor Silset legger føringen i starten med fint bass-spill over Pavlovics accordeon-kommentarer. Dette er en låt som, særlig i midtpartiet, nesten høres ut som en barnesang i dens lekenhet og humør, og den skiller seg litt ut fra de foregående på grunn av sin positivitet, og mot slutten får vi en deilig oud-solo som nesten er verdt hele platen alene.

«A song I wrote for you» er en nydelig kjærlighetsballade, som er Al Khatibs andre komponistbidrag, med en lengselsfull og nydelig acoordeon-solo som veksler fint med oud-spillet, før vi får «Noriental Swing», som er Silsets komponistbidrag på platen. Dette er kanskje er den komposisjonen som ligger nærmest den konvensjonelle jazzen, men med klare og åpenbare referanser til Midt-Østens deilige musikk. Her smyger Pavolics accordeon seg fram som en frier en lørdagskveld, og får konkurranse av ouden i en nydelig komposisjon, hvor også Silset vil ha et ord med i laget på frierferden.

Deretter følger den fine «Indigo» av Paclovic, som er nok en smektende ballade, hvor accordeonspillet går rett i hjerteroten og kan minne litt om bandoneonspillet til Dino Saluzzi, før vi får «To Bojan Z» (Bojan Zulfikarpašić som er Serbias ledende jazzmusiker, som har oppholdt seg mye i Frankrike, og gjort plater og konserter med musikere som Michel Portal, Henri Texier, Scott Colley, Nasheet Waits med flere). Og her synes jeg Pavlovic og hans medmusikere gir en fin hyllest til Bojan Z, både med et relativt komplekst spill og den gleden og humoren som ofte er til stede i Bojan Zs musikk.

Så avslutter de denne utmerkede innspillingen med Pavlovic «Boundless». Dette er en litt melankolsk avslutning, som nesten virker som at musikerne gjerne vil holde på enda lenger, og er en nydelig avslutning på en ytterst vakker plate med musikk fra Palestina-området, som beviser for alle at man bør åpne grensene for musikere og kunstnere fra alle verdenshjørner. For dette er nok et godt eksempel på at integreringen av «fremmede» i Norge har vært en suksess. Pavlovic har vært med på å utvikle Norge til å bli et bedre land å bo i med denne innspillingen!

Jan Granlie

Jovan Pavlovic (ass), Gjermund Silset (b), Helge Andreas Norbakken (dr), Ahmad Al Khatid (oud)

Skriv et svar