På skive

JUAN VINUESA JAZZ QUARTET

«Blue Shots from Chicago»
NOBUSINESS NBCD 122

Saksofonisten Juan Vinuesa kommer opprinnelig fra Spania. Han har oppholdt seg noen år i Chicago, hvor han har gjort et iherdig forsøk på å ta byens musikk til seg, spille med så mange musikere som mulig i byen og «finne» sjelen i Chicagos jazzmusikk, slik vi har hørt den fra en rekke fremstående musikere de siste 50 årene.

Den 30. mai i 2018, gikk han i Jamdek Recording Studio i Chicago, sammen med kornettisten Josh Berman, bassisten Jason Roebke og trommeslageren Mikel Patrick Avery, for å spille inn åtte låter han selv hadde skrevet i løpet av tiden i denne byen.

Så er det bare for oss som lyttere å finne ut om han har klart å «lære seg byen», eller om det blir et slags turistminne fra den fascinerende byen.

Og allerede fra starten i «Ghost Town Studio», får vi en følelse av at han lykkes. Nen har sammenlignet musikken med hva man fikk fra kvartetten Old and New Dreams med saksofonisten Dewey Redman, kornettisten Don Cherry, bassisten Charlie Haden og trommeslageren Ed Blackwell, men det er jeg ikke hele veien enig i. Jeg synes derimot at Vinuesa har laget en personlig plate som er hans og hans medmusikere sin, og kun tidvis kan sies er noen «kopi» eller er inspirert av Old and New Dreams.

Vi møter fire dyktige musikere, og selvsagt kan man, tidvis, sammenligne Roebkes bass-spill med Haden, og Bermans kornettspill med Don Cherry, men det blir allikevel Vinuesa musikk, nesten uansett hvor mye man sammenlgner.

I den første låta imponerer Berman med strålende kornettspill, og Roebke gjør en ytterst intrikat og fin bass-solo som gjerne kan være en hyllest til Haden, men der stopper også sammenligningen.

I «Red Line Ballad» trekker Vinuesa inn den tilbakelente bluesen, som også er en del av Chicagos musikkliv, og selv om hans tone i tenorsaksofonen blir litt «snill», noen mener den ligger et sted mellom Dewey Redman og David Murray, er dette en deilig ballade, som mer enn gjerne kan gå inn på standardsettlisten. Vinuesa viser stor kreativitet i spillet, som vitner om teknisk dyktighet og oversikt over bluesskjemaet.

«The Alibi» er en hurtigere sak hvor Vinuesa drar de andre musikerne inn i et musikalsk landskap i nærheten av 60-tallets Ornette Coleman, og her leverer Berman virkelig en solo som Don Cherry gjerne kunne avlevert i selskap med Coleman på 60-tallet. Bass og trommer er stødige som fjell, og det blir en sprelsk og fin låt, før vi får «La Lola», en mer ettertenksom låt, hvor samspillet mellom Vinuesa og Berman er strålende.

Så følger «Afro Asiatic Beat Poem», en ballade som starter med deilig bass-spill med trommer som en slags kontrast, før de to andre kommer til og gir oss en deilig låt som kanskje er det frieste og mest søkende på platen, men som henger sammen på fortreffelig vis.

«In Puls Mirror» er en personlig låt tilegnet Paul Stocker, starter litt i Thelonious Monk-land, kombinert med Ornette Coleman, og det swinger akkurat slik vi vil fra en kvartett som dette. Vi får en fin solo fra kapellmesteren, og kompet samarbeider på en strålende måte. Berman kommer inn og vi får en solo som gjerne kunne vært gjort av Magnus Broo i en av Fredrik Ljungkvists komposisjoner for Atomic. Deilig.

Så følger «Luther’s Mood» tilegnet saksofonisten Luther Thomas, som tilbragte sine siste år i Christiania i København. Og sammen med sistesporet, «I Børneteater», som vi antar er Christiania Børneteater, som huser Christiania Jazzklubb, ett av Københavns fineste steder for presentasjon av jazzmusikk, og et sted hvor man stadig traff Luther Thomas, antar vi at de begge er hyllest til Luther Thomas.

«Luther’s Mood» er en vakker ballade de fire gjør på en fin måte, og som er en god hyllest til Luther. Og sistesporet, «I Børneteater» spiller de akkurat slik vi liker å høre musikken mellom larmen av publikum i Christiania Børneteater. Fint spill over hele linjen, inklusive en strålende kornettsolo fra Berman.

Da jeg satte på denne platen første gang, ante jeg overhodet ikke hva jeg gikk til. Jeg kjente vel kun til bassist Roebke fra plater tidligere. Men jeg ble umiddelbart positivt overrasket over kreativiteten og samspillet de fire imellom. De har en felles idé om hva de vil med musikken, og har laget en fin og personlig plate med Vinuesas komposisjoner, som ligger godt innenfor det akseptable fra Chicago.

Jan Granlie

Juan F.G. Vinuesa (ts), Josh Berman (cor), Jason Roebke (b), Mikel Patrick Avery (dr)

Skriv et svar