Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

JUEL FUTTERMAN

«Creation Series»
NOBUSINESS, NBCD 147-151

Den amerikanske pianisten Joel Futterman ble født i Chicago den 30. april 1946. Han ble påvirket både musikalsk og filosofisk av Gene Shaw, som han jobbet og studerte med i noen år. Han ble også påvirket av forfatteren, poeten og filosofen Joseph Schwarzbaum, samt broren Ronald. Og hans musikalske påvirkning går i retning Thelonious Monk, John Coltrane og Eric Dolphy.

Fra 1964 til 1969 spilte Joel Futterman bebop og andre former for jazz i forskjellige bandsammensetninger i Chicago. Han spilte med artister tilknyttet AACM, men forlot til slutt Chicago og flyttet til Virginia Beach i 1972. Hans første album, «Cafeteria», ble utgitt i 1979. Og siden har Futtermans innspillinger inkludert musikere som Jimmy Lyons, Richard Davis og Hal Russell. På 80 -tallet ga han ut flere album på sitt eget etikett, JDF. Etter Jimmy Lyons død i 1986 sluttet Futterman å jobbe profesjonelt en stund, men noen av innspillingene deres sammen ble utgitt på nytt på 90-tallet. Futterman klarte ikke å la jazzen hvile altfor lenge, og kom etter hvert tilbake på jazzscenen. Noe av det eldre materialet hans ble utgitt på nytt på Ear-Rational, Konnex Records, Bellaphon Records og Silkheart Records på denne tiden. I 1994 møtte Joel Futterman Kidd Jordan, som introduserte ham for Alvin Fielder, og denne trioen har dertter spilt sammen i flere år. Futterman har også spilt med Greg Foster, Paul Murphy, Joseph Jarman, Jay Oliver, Ike Levin og William Parker.

Nå har plateselskapet No Business utgitt en boks med ikke mindre enn fem CDer med soloinnspillinger med Futterman, alle innspilt i perioden 16. juni til 27. desember 2008. Alle komposisjonene er gjort av Futterman, og alt er innspilt i Paradise Studio på Virginia Beach. Og alle sporene er uredigerte og er plassert i samme rekkefølge som de ble innspilt. Vi får 15 improvisasjoner for piano, som varer fra 1:36 til drøyt 38 minutter, hvor alt er preget av Futtermans dagsform og humør de enkelte dagene innspillingene er gjort.

Og allerede fra første tone oppdager vi at det ikke er en alminnelig balladetolker vi får møte. Her er det musikk i det eksperimentelle og utfordrende landskapet vi stilles overfor. Og jeg vil hevde at dennne første dagen i innspillingsprosessen, den 16. juni 2008, er en dag Futterman er relativt aggressiv i sitt hode og i sitt spill. Skal man sammenligne med noen andre innenfor jazzen, heller jeg mest til kolleger som Cecil Taylor og, til tider, Don Pullen. Musikken er fri og hans attack på tangentene er tøffe og energiske. I andre sporet har han tydeligvis roet seg ned. For her får vi en balladelignende låt, hvor han lar pausene og mellomrommene spille en viktig rolle, noe han også fortsetter med i det (nesten) romantiske tredjesporet.

Og slik fortsetter det, mer eller mindre gjennom alle de fem platene. Futterman er en ytterst spennende pianist, som bruker pianoet til å fremkalle følelser og stemninger som går rett inn i sjelden til lytteren. Han er en utmerket tekniker, og det virker som om alt sammen er gjennomtenkt, selv om det er relativt fritt. Hans inspirasjoner fra for eksempel Thelonious Monk er tidvis åpenbar, og innimellom er det nesten som vi bare venter på at John Coltranes sterke sopran- eller tenorsaksofon eller Eric Dolphys bassklarinett skal bryte gjennom og komplettere Futtermans spill. Men det er Monk som er hovedinspirasjonskilden – og kanskje Cecil Taylor og Don Pullen (når han eri det mer fritt improviserende humøret). Og i de sekvensene han plukker fram sopransaksofonen, den krumme varianten som vi kjenner fra blant andre Jan Garbarek og Trygve Seim, endrer lydbildet seg, og vi får variasjon i spillet.

Det har vært en hard jobb å komme seg gjennom de fem CDene. Men etter hvert som de blir spilt, kommer detaljene mer fram, og musikken kryper inn i sjelen og tar opp det meste av den ledige plassen.

Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til altfor mye av det Futterman har gjort tidligere. Men nå blir det å sjekke platene jeg har med de musikerne han har spilt med tidligere, for å stifte nærmere bekjentskap med denne kreative, dyktige og spennende pianisten.

Jan Granlie

Joel Futterman (p, ss)

Skriv et svar