Bassisten Kaisa Mäensivu kommer opprinnelig fra Finland, men har valgt å bosette seg i New York City. Hun er grunnleggeren og lederen av kvartetten, Kaisa’s Machine, og har spilt internasjonalt, både på Ronnie Scott’s i London, Smalls Jazz Club i New York og Pori Jazz Festival i Finland. Samtidsscenen i New York har formet stilen hennes og styrket hennes teknikk. Å komponere for Kaisa’s Machine er hennes sjanse til å kanalisere disse påvirker og utforske groove-estetikken hun er så tiltrukket av. Samtidig har hun en nær og sterk tilknytning til Europa.
Da hun vokste opp i Finland, var det et piano hjemme hos Kaisa, og hun husker detdet var hennes første instrument, «Jeg klatret alltid opp til pianoet og spilte for å underholde meg selv», sier hun.Hun begynte å ta timer da hun seks år gammel, men det var ved å se en kvinnespille kontrabass på TV som satte ting i gang, «Det så så imponerende ut».Å studere jazz ved det prestisjetunge Sibelius-akademiet i Helsinki innvarslet en karriere somen musiker, sammen med uteksaminering fra Manhattan School of Music i 2017,et sted hun hadde drømt om å studere.Det var der hun hadde sjansen til å lærefra professorer som Dave Liebman og en personlig helt, Ron Carter.«Å høre Ron Carter på liveopptakene fra Miles Davis Quintet var en sentral innflytelse.Det som virkelig imponerte meg var notevalgene hans, hvor kreativt han byggerbasslinjene og tar risiko som fører musikken til nye steder.»
Kaisa har måttet ta risiko selv da hun forlot pianoet til fordel for den akustiske bassen, forlate hjemlandet Finland til fordel for Amerika, og hoppe inn på jam sessioner, for å få testet seg ut og gjøre seg kjent med musikkmiljøet.
«Da jeg nettopp hadde flyttet til New York, dro jeg til denne klubben oppe i byen som heter Smoke Jazz Club. Følelsen av å gå inn på en tilfeldig klubb på en ukekveld og høre musikere jeg ikke kjente til, og de hørtes så utrolig ut – gjorde meg overveldet.» Samme kveld åpnet klubben for en jam og Kaisa hoppet inn, «Jeg var så nervøs, men jeg tror det gikk ganske bra fordi jeg fikk min første spillejobb i New York fra det innhoppet».
Og nå er hun ute med platen Taking Shape, på selveste Dave Douglas sitt plateselskap, Greenleaf Music. Her samarbeider hun med tenorsaksofonisten Tivon Pennicott, vibrafonisten Sasha Berliner, gitaristen Max Light, pianisten Eden Ladin og trommeslageren Joe Peri. Alle de 12 komposisjonene er gjort av Mäensivu, og det første jeg legger merke til, er at det låter mt4rent så langt fra den finske jazzen man kan komme. Og med denne besetningen lyser det temmelig klart gjennom at de enkelte musikerne har tatt med sine idoler inn i Big Orange Sheep studio i Brooklyn den 11. og 19. desember 2022.
For her står inspirasjonskildene nærmest i kø. Spesielt hos gitarist Max Light, som, garantert, har Pat Metheny komplett i platehyllene hjemme. Og vibrafonisten Sasha Berliner har lyttet mye til Gary Burton. Og det er disse to jeg føler er de viktigste stemmene på platen, ved siden av Mäensivu selv.
Hun er en utmerket bassist, som er teknisk utmerket, og som både skriver fine komposisjoner og er en utmerket bassist, som spiller med stor overbevisning, og fører de andre musikerne inn i sitt musikalske landskap på en utmerket måte.
Det er ikke så mye nytt å hente fra Mäensivus musikk. Dette er amerikansk jazz slik den spilles av de fleste musikerne i landet. Derfor kan jeg også savne litt originalitet i låtene som gjør henne til en man legger merke til i den store «hopen» av amerikanske jazzmusikere. Men alt er flott gjennomført, alle musikerne bidrar med strålende spill, og det er vanskelig å sette fingeren på noe negativt, annet enn at musikken kunne vært litt mer original.
Jan Granlie
Kaisa Mäensivu (bass), Tivon Pennicott (tenor saxophone), Sasha Berliner (vibraphone), Max Light (guitar), Eden Ladin (piano), Joe Peri (drums)
