Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

KAMASI WASHINGTON

«The Epic»
BRAINFEEDER BFCD050

Den virkelige «snakkissen» innenfor jazzen i sommer, har vÊrt saksofonisten Kamasi Washington. Mye pÄ grunn av at han reiser pÄ verdensturné med flere besÞk i Skandinavia i hÞst, men ogsÄ for at han skal ha skapt bÞlger i jazzverdenen med sin trippelinnspilling «The Epic»

Platen skal ha fÄtt fantastiske kritikker, og han skal, i fÞlge pressemeldinger og anet, ha skapt en rekke nye jazzfans. Han er sewntral i den nye bÞlgen av sÄkallt jazzrelatert ny-musikk fra Los Angeles, og er i selsdkap med Flying Lotus, Thundercat og Kendrick Lamar «the shape of jazz to come».

Og visst er Washington er fantastisk musiker. Hans saksofonspill inneholder bÄde reinspikka jazz, slik vi husker det fra tidlige Blue Note-innspillinger fra 60-tallet, men han er ogsÄ noe mer. Hans teknikk er storveis, og hans arrangering og involvering av andre musikere, kor og et vanvittig stort apparat rundt seg og musikken, skaper noe helt spesielt.

Trippelinnspillingenen «The Epic» er et stort verk. Men siden jeg hadde sÄ ekstremt store forventninger til hva han skulle levere, sÄ ble jeg rett og slett litt skuffet, fÞrste gangen jeg hÞrte gjennom de tre platene. Ikke fordi «jazzmusikerne» pÄ platen ikke gjÞr jobben sin. For det gjÞr de, alle sammen. Det swinger ganske vanvittig av deler av innspillingen. Men i det store og hele blir det rett og slett litt for mye av det gode.

Grunnstammen i bandet bestÄr av et jazzensemble pÄ Ätte musikere. Piano/orgel, to basser, to trommeslagere, en trompetist og en trombonist. I tillegg tilkommer mer enn 60 korsangere, strykere og alt annet Washington har fÄtt plass til i studio. Noen lÄter og arrangementer er gjort av Washington, mens resten er overlatt til andre, og hele veien ligger dette i et moderne, og publikumsvennlig omrÄde, hvor Washington regjerer med den stÞrste overbevisning.

Vi fĂ„r servert tre timer med musikk, som alt vil bli storveis Ă„ hĂžre pĂ„ konsert. Men pĂ„ plate forsvinner litt av det magiske i all korsangen og strykerne, etter min mening. Det er kanskje derfor jeg synes det fungerer best i de lĂ„tene hvor han opererer i mindre format, som pĂ„ «Isabelle» og «Final Thought» pĂ„ fĂžrsteCDen, «Leroy and Lanisha» og «Seven Prayers» pĂ„ den andre platen, og «Re Run Home», Nobles «Cherokee» i en helt spesiell versjon|, Terence Blanchards «Malcolm’s Theme» og Washingtons «The Message» pĂ„ sisteCDen.

Produksjonen er storartet, selv om jeg synes lyden, spesielt pÄ fÞrsteCDen blir litt uklar, sÊrlig nÄr hele «bÞtteballetten» setter inn stÞtet.

Men selvsagt kommer dette til Ä bli noen fremragende konserter rundt om i verden i hÞst. Med en haug med musikere og sangere pÄ scenen, kan dette raskt bli en slags Sun Ra-seanse som det vil bli snakket om i ettertid.

Platene vil nok bli spilt en rekke ganger i heimen ogsÄ, men da i fÞrste rekke de lÄtene hvor besetningen ikke er sÄ massiv og overveldende som i de heftigste og storslÄtte lÄtene.

Jan Granlie

Kamsai Washington (ts), Ryan Porter (tb), Cameron Graves (p), Brandon Coleman (org), Miles Mosley (b), Stephan “Thundercat” Bruner (b), Tony Austin (dr), Ronald Bruner (dr), Leon Mobley (perc), Patrice Quinn (v), Dwight Trible (v), + en haug med strykere og vokalister og gjestemusikere.

Skriv et svar