Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KARIN KROG & JOHN SURMAN

«Infinite Paths»
MEANTIME RECORDS MR23

Det er ikke lenge siden den forrige, nye innspillingen med den norske vokaldronningen Karin Krog kom på markedet. Det var innspillingen «The Best Things In Life» med saksofonisten Scott Hamilton på danske Stunt Records. Rett før det kom samleplaten «Don’t Just Sing», en samleplate med store deler av Krogs karriere fra 1963-1999.

Så er hun her igjen, denne gangen i samspill med sin samboer og livsledsager, saksofonisten og bassklarinettisten John Surman, og hans sønn, Pablo Ben Surman på elektronikk.

I det musikalske landskapet ligger «Infinite Paths» mye nærmere det Krog og Surman har gjort sammen tidligere, enn den mer standardiserte musikken man finner på samarbeidet med Scott Hamilton (som i utgangspunktet var et Billie Holiday-prosjekt). Her møter vi de to (tre) på hjemmebane. Opptaket er fra en konsert i Hennie Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo, kun et solid steinkast fra heimen på Bekkestua, den 26. oktober i 2014.

Det var aldri meningen at dette stoffet skulle ut på plate. De tre hadde vært på turné, og da de skulle spille i «nabolaget», tok Ben Surman med seg noe opptaksutstyr, i tilfelle… Etter en stund hørte man på opptaket, og var svært fornøyd med resultatet, og her er det, rykende ferskt fra CD-produksjon.

Det starter med Surman og Krogs «Wild Bird» (fra innspillingen «Nordic Quartet» (ECM, 1995), en typisk låt fra de to, som setter en solid standard for hvor dette bærer avgårde. Elektronisk havbrus i bakgrunnen, og Surmans typiske bassklarinett over, og med Krogs overbevisende vokal på toppen. Og det hele er særdeles vakkert.

De tres «Word Overheard» er neste, i et adskillig mer eksperimentelt landskap, hvor Krog fabulerer elektronisk over Surmans bassklarinett, før vi får Surman og Krogs «Casting High», en vakker sak med Surmans sopransaksofonspill, slik bare han gjør det i front, sammen med Krogs vokal. I bakgrunnen ligger elektronikken som et teppe som understøtter og bygger opp de to solistene.

Neste låt er «Picture Postcard» av John Surman. Her fabulerer Krog litt i begynnelsen over Surmans sopransaksofon, og det høres nesten ut som et barn som prater med seg selv, mens det foregår smukt saksofonspill i bakgrunnen. Krog kommer inn med nynning på et tema, som er usigelig vakkert, før det kommer tekst til, og det hele vokser til en nydelig sak.

Så følger «Mother Of Light» som Krog og Surman har gjort sammen med Sri Aurobindo, som forefinnes på platen «Such Winter of Memory» (ECM, 1983), hvor de to spiller med den sveitsiske trommeslageren Pierre Favre. Vi får en sitar som legger grunnlaget under Surmans elektronifiserte bassklarinett (?). Krog kommer inn med sang som er inspirert fra indisk musikk, en musikk Krog har stor sans for og kunnskap om. Hun synger melodien, før Surman kommer inn med noe av det fineste sopransaksofonspillet jeg har hørt på lenge. Elektronikken til unge Surman ligger bak og holder det hele sammen, før Krog igjen kommer inn med nydelig sang. Hun er født i 1937, men synger som en 30-åring. Og hun blir stadig mer og mer interessant å lytte til. Stemmen er voksen, men samtidig eksperimenterende som var hun en ungdom. Strålende!

Surman og Krogs «The Red Dragon» er neste. Den ble også gjort på Krogs plate «Freestyle» (ODIN, 1999), som hun fikk norsk Spelemannpris for. Det starter med Surmans barytonsaksofon, spilt med mye romklang, over en elektronisk basstone. Krog kommer inn med sine typiske ordløse fabuleringer, som glir over i ord, over Surmans flotte barytonspill. Her får vi den i en mye lenger og mer spennende versjon enn på «Freestyle», og det er deilig å høre de to virkelig strekke ut. Den ble utgitt første gang i 1999, men høres like frisk og fin ut i 2016. Magisk! Så avslutter de tre denne strålende innspillingen med de tres tittelspor «Infinite Paths» hvor Krog bruker elektronikken på stemmen, så det høres ut som hun snakker med seg selv. Under ligger Surman & Sønn, med eksperimentelle lyder, som passer perfekt til Krogs fabuleringer med seg selv.

Karin Krog, John Surman og Pablo Ben Surman har med «Infinite Paths» gjort en innspilling som vil være helt i toppen av listene når «vareopptellingen» for 2016 skal gjøres. De har gjort en fantastisk vakker og spennende innspilling, som passer for alle anledninger. Og den som trodde at Karin Krog nå hadde gitt seg hen til standardstoffet, bør virkelig sjekke ut denne innspillingen. Dette er stor musikalsk kunst, som bør sendes ut på en omfattende turné i Norden. Strålende!

Jan Granlie

Karin Krog (v), John Surman (ss, bs, bcl, rec), Pablo Ben Surman (elec)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.