Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KARIN PLATO

«This Could Be The One»
KARINPLATO KP0418

Så kommer nok en innspilling fra Canada, og denne gangen er det vokalisten Karin Plato vi får høre, en vokalist som er nominert til den canadiske Juno-prisen både som vokalist og plateartist. Hun har vært leder for programserien «Joy Of Jazz Concerts» i Vancouver, og er nominert flere ganger til prisen årets canadiske jazzvokalist. Så vi får høre om «This Could Be The One» virkelig er den spesielle platen som tittelen antyder.

På innspillingen har hun med seg James Danderfer (cl, bcl), Chris Gestrin (p), Laurence Mollerup (b) og Joe Poole (dr), pluss Rebecca Shaichet som gjester.

Alle låtene, med unntak av andresporet, som er Lennon/McCartneys «I’ve Just Seen A Face», sjettesporet «I’m So Lonesome, I Could Cry» av Hank Williams og det tiende sporet, «Heart and Soul» som er skrevet av Carmichael og Loesser, er skrevet av Plato. I tillegg har hun arrangert alt stoffet.

Allerede i det første sporet, tittelsporet, blir jeg litt skeptisk til det Plato foretar seg. Joda, hun synger helt ok, og arrangementene er brukbare. Men det blir hele tiden veldig snilt og uten motstand overhodet. Hun skriver fine låter som swinger upåklagelig i et mainstreamlandskap som alle kan like. I tillegg synes jeg det fungerer fint med Danderfers klarinett som et viktig instrument i sammenhengen.

Plato er helt klart en historieforteller, og tekstene på platen handler mye om møter vi alle har i løpet av livet. Og dette er jo ikke noe Plato er alene om å skrive tekster om. Det handler om selve livet. Gledene, sorgene, savnet, forbannelse og alt det det medfører å være i live.

Låtene går fra up-tempo og ned til noen fine ballader, hvor jeg gjerne trekker fram fjerdesporet, «Judy», som et slags høydepunkt. Og nettopp at hun varierer låtene såpass mye, er med på å gjøre platen interessant, men å påstå at denne kommer til å surre sent og tidlig i spilleren i heimen, er nok å overdrive. Men innimellom kan det være godt å sette seg ned med Karin Platos plate, og bare nyte – og da spesielt balladene.

Jan Granlie

Karin Plato (v), James Danderfer (cl, bcl), Chris Gestrin (p), Laurence Mollerup (b) og Joe Poole (dr), Rebecca Shaichet (v), Rod Murray (tb)

Skriv et svar