På skive

KAZE & IKUE MORI

«Sand Storm»
CIRCUM / LIBRA 205

The meeting of the Japanese-French quartet Kaze – pianist Satoko Fujii and partner-trumpeter Natsuki Tamura and trumpeter Christian Pruvost and drummer Peter Orins, with Japanese, New York-based electronics wizard Ikue Mori happened thanks to the Sons d’Hiver Festival in Paris. The festival invited Kaze and offered to host another guest in its performance in January 2020. Fujii, who already played before with Mori («Aspiration», and «Live at Big Apple in Kobe», Libra, 2017, and 2018) felt that Kaze would sound great with Mori. Kaze and Mori did a one-week European tour and needed only one short rehearsal before performing together. «Sand Storm» was recorded a month in February 2020 at the Samurai Hotel Recording Studio in New York.

«Sand Storm» succeeds to maintain the collective enthusiasm generated by the tour. Like all the albums of Kaze, «Sand Storm» offers the distinct, individual compositions by the four Kaze musicians plus three short improvised pieces, credited to Kaze and Mori. Fujii’s intuition proved correct and Mori unworldly electronics became an integral, organic part of Kaze collective, inclusive aesthetics. Already on the opening piece, Pruvost’s «Rivodoza» (hurricane in Malagasy), Mori’s electronics ignites a subtle but highly detailed and intense storm of abstract, whispering breaths and sparse percussive sounds. Kaze sounds as enjoying this kind of surrender to the fractured pulse of electronic hums, blips, and glitches but eventually accumulates all these sparse threads into a lyrical, emotional coda.

Tamura’s 17-minutes of «Kappa» moves organically between alien and quiet, ritualistic percussive sounds that slowly evolve into playful, romantic gestures of Tamura, spiced with his eccentric sense of humor and his fast-shifting modes, ranging from touching, through lyrical voice to restless talk through his mouthpiece, references of familiar jazz motives, percussive sounds to urgent wails. Tamura’s gestures later trigger like-minded gestures from Mori and Orins and later Fujii and Pruvost until Tamure intervene again with a provocative, amused voice that subverts the abstract interplay but also suggests a stormy conclusion, articulated beautifully by Fujii and Mori.

Orins’ «Noir Poplar» suggests a dramatic, nervous cinematic narrative, led by Orins and Fujii and challenged by Mori’s provocative, otherworldly electronics and like-minded brief, melodic-twisted veins by Tamura and Pruvost. Fujii’s “Noir Soir” closes this fascinating meeting with an elegiac texture, abruptly interrupted by Tamura gibberish speak, and with Mori’s unsettling sounds that emphasize even more its dark, urgent atmosphere.

Trust Fujii’s instincts. Mori is a perfect match to any fearless, forward-thinking ensemble.

Eyal Hareuveni

……….

I løpet av 2019 og hittil i år, har vi anmeldt en rekke plater med den japanske pianisten Satoko Fujii. Hun fyldte 60 år i 2019, og utga en CD hver måned hele året med forskjellige konstellasjoner. Vi har til og med anmeldt gruppen Kazes forrige innspilling, «Atody Man» på CIRCUM-DISC / LIBRA, en anmeldelse du kan lese HER.

Kaze består foruten av pianisten Satoko Fujii, av hennes bedre halvdel, trompeteren Natsuki Tamura, trompeteren Christian Pruvost og trommeslageren Peter Orins. I tillegg har de på denne innspillingen gått i kompaniskap med den Ikue Mori på electronikk, noe man kan høre har vært en positiv innsprøytning i bandet.

Fujii sier at hun og hennes trompetermann Natsuki Tamira ikke snakker mye med sine franske partnere i Kaze-kvartetten – med-trompetisten Christian Pruvost og trommene Peter Orins. Men ord er overflødige når musikken snakker i så store bind. Og det er en klar framtidsrettet idé i bandet som gjør dem spennende.

Vi får sju låter innspilt i New York i februar i år, og musikken er komponert av de fire medlemmene i Kaze, med Mori som «pålegg». Og det er spennende musikk vi får høre. Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk i starten, da dmusikken befant i støy-sonen. Men etter hvert utvikler dette seg til å blie en av mine favoritter blant Fujiis plater. For det er en melodiøsitet i det de leverer, som ikke så mange andre serverer i dag. Det er hele veien kreativt og spennende, og platen er svært variert, fra det stilleste stille til fult «øs».

Tidligere har jeg hevdet at det er i komponeringen til Fujii det har sviktet. Men her synes jeg det meste er på plass. Det er ettertenksom musikk, hvor alle fem bidrar med kreative innspill, og med to trompetere i front klarer de å skape et lydbilde som er interessant. Og det er interessant at de to franskmennene, Pruvost og Orins, hele veien følger de tre andres «japanske» tonespråk, uten at det blir påtatt eller kunstig. De glir inn i helheten som var de musikere som spilte sammen hele tiden.

Jeg må innrømme at innspillingen var en stor overraskelse. Jeg var egentlig forberedt på en «vanlig» plate med Fujii og noen av hennes venner. Men så kommer det en frisk, fri, kreativ og deilig innspilling, som kommer til å bli spilt mye utover høsten i heimen, så får naboene like det eller ikke. For dette syntes jeg var interessant og tøft!

Jan Granlie

Ikue Mori (elec), Satoko Fujii (p), Natsuki Tamura (tp), Christian Pruvost (tp), Peter Orins (dr)

Skriv et svar