Den amerikanske trommeslageren Keshav Batish kommer fra vestkysten av det store og merkelige landet. Han er utdannet ved universitetet i Santa Cruz i California, og med innspillingen «Bindaries in Cycle» kommer han med sin debututgivelse i eget navn. Med seg på platen har han altsaksofonist Shay Salhov, pianist Lucas Hahn og bassist Aron Caceres. Da gruppen gikk i studio for å spille inn «Binaries in Cycle» på Kuumbwa Jazz Center, i Santa Cruz, var svært lite planlagt på forhånd. Det var den 3. august 2020, og COVID-pandemien var på sitt mest brutale. Til tross for disse omstendighetene gikk Batish og kvartetten i studio for å spill inn fem komposisjoner av Batish, pluss kvartettens egne versjoner av Ornette Colemans «Police People» og Thelonious Monks «We See».
Batich har i 2021 fullført en mastergrad i komposisjon ved UC Santa Cruz, og han har alltid vært en musikalsk «disippel» av sin far, Pandit Ashwin Batish. Han er av khandani-slekt som tredje generasjon musiker i familien. Hans bestefar, S.D. Batish, ble undervist i hindustansk musikk og var med på en rekke innspillinger av den såkalte «Bollywood»-musikken, både som komponist og arrangør, fagmann og multiinstrumentalist. Hans far brukte barndommen til å lære seg å spille sitar mens han samtidig lærte seg Beatles-sanger på gitar. Så det er en musiker med solid bakgrunn vi her møter.
Det hender jeg blir litt skeptisk til platedebuterende trommeslagere, og særlig de fra vestkysten av USA. Det er ofte at de har blitt fascinert av den «nye» bølgen av jazzrock som de «velter» utover verden i disse tider, men i møtet med denne kvartetten forsvinner denne redselen relativt fort. For det er en akustisk og svært kompetent kvartett vi møter.
Og det starter med fint altsaksofonspillo fra Shay Salhov, som tydeligvis er en tekniker av ypperste merke. Ellers legger vi merke til pianist Lucas Hahn som har mye av McCoy Tyner i spillet sitt, vitalt, «tungt», og med strålende teknikk. Og bak holder Caceres og Batish det hele sammen på en fin måte.
Og fra start til mål mer dette en fin reise i amerikansk jazz på høyt nivå. Riktignok kan man gjerne innvende at alle komposisjonene ikke er like sterke, men på grunn av (nesten) usedvanlig kreativt og fint spill fra de fire medvirkende, blir dette en stor overraskelse. Jeg tror at dette bandet må være en solid «innertier» på de fleste jazzfestivaler. En ikke altfor stor klubb, fullt hus og publikum som hungrer etter swingende jazz som ikke er «satt» eller nostalgisk, men hvor vi møter fire musikere som har noe å melde.
Musikken er variert, og det går ikke «i hundre» hele veien. I tredjesporet, «Let Go», får vi en følelse av Stenson/Garbarek-kvartetten, både på grunn av det melodiske og altsaksofonspillet, som ligger høyt i registeret og som nesten like gjerne kunne vært gjort av Garbarek og hans sopransaksofon. Og pianospillet er lyrisk og vakkert, mens kompet er akkurat så løst og samtidig så fast som Palle Danielsson og Jon Christensen. Vakkert!
Så følger Ornette Colemans «Police People», fra den utsøkte platen «Song X: Twentieth Anniversary», som kom i 2005, hvor Coleman samarbeidet med Pat Metheny, Charlie Haden, Jack DeJohnette og sønnen Denardo Coleman. Og vi får en helt ok versjon, som riktignok ikke når helt opp til Colemans versjon, men som her får en personlig vri som fungerer. Og Salhovs altsaksofonspill følger Coleman helt til døra, selv om han ikke har den samme, skarpe tonen i hornet.
Så får vi ytterligere to fine komposisjoner av Batish, først den fine balladen «Wingspan», hvor man (nesten) kan føle fuglens svev på oppstigende vinder, og «Gãyatri», nok en relativt rolig sak, hvor Batish, mer eller mindre, sender hilsner tilbake til sine røtter. Også her kan man fornemme en følelse av Garbarek/Stenson i spillet og i melodien, før de avslutter med en ikke altfor original versjon av Thelonious Monks «We See». Denne blir gjort på en lys og fin måte og skiller seg fra Monks temmelig tunge pianospill.
I det hele tatt har Keshav Batish laget en fin og velklingende debutplate. Han har alliert seg med ytterst dyktige medmusikanter, og jeg er temmelig overbevist om at dette langtfra er siste gang vi får høre fra den unge og lovende trommeslageren, eller nde musikerne han har laget denne platen sammen med.
Jan Granlie
Keshav Batish (dr), Shay Salhov (as), Lucas Hahn (p), Aron Caceres (b)
