Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KIRSTI HUKE

«Weawing»
JAZZLAND 377 926 8

Vokalisten Kirsti Huke, er det en del som kjenner fra bandet The 3rd and the Mortal, et eksperimentalt metal-band som i perioden fra begynnelsen av 90-tallet til ca. 2005, hadde en relativt stor suksess i Norge. For de som er mest interessert i jazz, kjennes navnet fra samarbeid med musikere som Egil Kastad, Erlend Skomsvoll, Tore Brunborg, Ola Kvernberg, Vigleik Storaas, Håvard Wiik, Håkon Mjåset Johansen, Erik Nylander og Steinar Raqknes, pluss det magiske vokalensemblet Trondheim Voices.

Hun kommer fra Melhus, rett utenfor Trondheim. Hun er utdannet ved den såkalte «jazzlinja» ved universitetet i Trondheim, hvor hun også har arbeidet som assisterende professor. Tidligere har hun utgitt tre plater i eget navn, «Deloo» (Grappa Music, 2007), Kirsti Huke (Fairplay Records, 2009) og «Rags & Silks (Name Music & Publishing, 2015, med Ola Kvernberg og Erik Nylander).

På sin nye plate samarbeider hun med trompeteren og synthmusikeren Gunnar Halle, og trommeslagerne og perkusjonistene Erik Nylander og Wetle Holte, og det er en svært overraskende plate vi får servert. I tillegg bidrar tubaisten og flugaboneisten Kristoffer Lo og bass-saksofonisten Eirik Hegdal på det nest siste sporet, «Golden Child».

All musikken og tekstene er skrevet av Huke, med ett unntak, «Og Easy On Me», som hun har gjort sammen med Holte. Og jeg føler det er på sin plass også å nevne at produksjonen er gjort av Huke og Nylander, med bistand fra Holte. For selv om musikerne ikke er utstyrt med all verden av instrumenter, låter det «fett» og fyldig, selv der de tar det ned og benytter kun enkle midler, som i tredjesporet, «The Nightly Routine».

Og det starter utsøkt i «Time Will Not Allow Me To Forget (prologue)», som er en slags pop/rockelåt som setter en deilig stemning for resten av platen. I tillegg til å utøve strålende vokalprestasjoner, bidrar også Huke med omnichord, harmonium, harpe og wurlitzer, så hun skal selv ha æren for det fine lydbildet.

Og det overrasker meg kanskje mest er hennes nydelige komposisjoner og tekster. Og når hun avslutter med tekstlinjene: «Sometimes I can see you in the mirror / Looking at me, and you want to be held / In your eyes I see myself as a girl / But you never stood a change with me, did you?», så forteller det mye om tekstinnholdet på platen.

De andre musikerne bidrar med nydelig spill over hele linja. Nylander og Holte med relativt tungt trommespill der det er behov for det, og Halles «innspill» på trompet, passer perfekt inn i denne sammenhengen. Arrangementene er gjort av bandet i fellesskap, og jeg kan nesten ikke sette fingeren på noe som ikke løfter musikken til noe særegent.

Vi snakker hele tiden moderne jazzmusikk i skjæringspunktet mellom eksperimentell rock i landskapet hvor mange, særlig kvinnelige, norske artister beveger seg i om dagen, og ett eller annet sted i nærheten av Lourie Anderson. Og av alle platene jeg har hørt de siste årene med denne formen for jazzrelatert musikk, kan jeg ikke huske å ha hørt noe som treffer meg så godt som denne platen.

La gå at det ikke er like spennende hele veien. Når de tar det ned, med lite instrumentering, blir vi nærmest tvunget til å spisse ørene og virkelig følge med på teksten, som enten resiteres eller synges. Og det er med på å gjøre oss som lyttere mer på «hugget» og at vi bare følge nøye med, som i sjettesporet «Inside The Net» og det etterfølgende sporet, «Go Easy On Me», og den neste, «Golden Child», som for øvrig bygger seg fint opp etter hvert. Og da de avslutter med den nydelige balladen «The Admissionm (epilogue)», som på mange måten tar oss tilbake til start og lar oss lande mykt og trygt, har Kirsti Huke og hennes medmusikantene tatt oss med på en vakker reise i et musikalsk landskap som er gjennomtenkt, spennende og som, på mange måter, beviser for en del langt yngre artister enn Huke, hvordan dette skal gjøres og hvor skapet skal stå.

Jan Granlie

Kirsti Huke (v, omnichord OM-84, harm, harp, wurlitzer), Gunnar Halle (v, tp, synth), Erik Nylander (dr, perc), Wetle Holte (dr, perc), Kristoffer Lo (tuba, flugabone), Eirik Hegdal (bass-s)

Skriv et svar