Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KNUT RIISNÆS QUARTET

«The Kernel»
LOSEN RECORDS LOS 223-2

Den norske saksofonisten Knut Riisnæs, har i mange år vært en nester innenfor den mer «streite» jazzen i Norge, selv om han aldri har vært den som har stukket seg selv fram for å skaffe seg spillejobber eller platekontrakter. Han er født i 1945, og han debuterte som soloartist først i 1982 med platen «Flukt». Hans første innspilling var med vokalisten Wenche Myhre i 1967, før han var med på den legendariske innspillingen «Syner» med Egil Kapstad i 1967 og Terje Rypdals «Bleak House» samme år. Han fikk norges største jazzutmerkelse, Buddy»-statuetten i 1981, og i 1982 fikk han Spelemannsprisen for debutplata «Flukt» og i 1992 for samarbeidet med Jon Christensen, John Scofield og Palle Danielson for den utsøkte innspillingen «Knut Riisnæs – Jon Christensen feat. John Scofield and Palle Danielsson».

Han spilte i Arild Andersen Quartet blant annet på den fine platen «Clouds in My Head» på ECM, med Oslo Groove Company, det norske radiostorbandet, med pianisten Per Husby, med Sigurd Ulveseth Quartet, med Håvard Stubø Quartet, med trompeteren Tore Johansen og med Little Earl Wilson & The Sapphires, og mange, mange fler. Men i eget navn er dette kun hans niende innspilling.

Nå har han vært i studio med sin faste kvartett, som ofte er å høre på klubben Herr Nielsen i Oslo, hvor vi finner pianisten Anders Aarum, bassisten Jens Fossum og trommeslageren Tom Olstad, og innspillingene er gjort den 26. september 2018 og den 11 februar 2019.

Vi får låter skrevet av Aarum, Fossum og Riisnæs, pluss låter gjort av Kenny Dorham, Wayne Shorter, Andy McKee, Cedar Walton og Horace Parlan, og dermed er det lett å plassere musikken innenfor et slags «Blue Note»-landskap, og be-bop-jazzen.

Det starter med Anders Aarums fine, «Around the Kernel», hvor særlig Aarum får briljere. Og selv om dette er en relativt tilbakelent låt, og litt overraskende valgt som åpningslåt, synes jeg det låter strålende. Kvartetten sitter fint, og Riisnæs avleverer en fin tenorsaksofonsolo i et slags tidlig Coltrane-landskap.

Den går over i Fossums «Living Next Door to Hjallis», som henspiller på den norske skøytelegenden Hjalmar «Hjallis» Andersen, hvor jeg spesielt liker Aarums pianosolo som er gjennomtenkt og fint. Her får vi også Olstads første solo, som er kort, konsis og fin. En up-tempo-låt hvor alle musikerne leverer fin og behagelig be-bop.

Og slik fortsetter det. Med Kenny Dorhams «La Mesha», en fin og tilbakelent låt, hvor særlig Riisnæs og Aarum får utfolde seg med delikat spill, Wayne Shorters «Lady Day» i en deilig versjon, Riisnæs’ «West End Blues», som er en fin blues hvor jeg kanskje kan savne litt «trøkk» fra de fire musikerne, men hvor det swinger upåklagelig, Andy McKees «Inner Circle» er en ballade som inneholder nesten alt man kan forvente av en slik låt, og som gjøres mer «på beatet» enn det som er vanlig fra komponisten. Riisnæs sine to «Reminiscence Part 1» og «Reminiscence Part 2» er to låter i mid-tempo som viser godt kvartettens potensiale, og vi får en vakker versjon av Cedar Waltons «Midnight Waltz», før de runder av med Horace Parlans nydelige ballade «Love and Peace», hvor spillet til Riisnæs overgår det meste av hva vi får av slik musikk fra Sambandsstatene nå om dagen. Dette er utvilsomt kveldens siste låt, og den tar deg med ut i storbynatta med en god følelse i mellomgulvet.

Jeg synes det er fint at de ikke går i den vanlige fella, og kun spiller velkjente standarder når de først skal gå i studio. I stedet har de plukket fra øverste hylle i bunken over andres komposisjoner, og supplert med egne fine låter, som gjerne kunne gått rett inn på standardsettlista til de fleste band som befinner seg innenfor denne delen av jazzen, både live og på plate.

Og selv om ingenting på denne utgivelsen er revolusjonerende eller spesielt nyskapende, er det en fin dokumentasjon på en kvartett som er godt samspilt, og som inneholder noen av de beste musikerne innenfor denne stilarten i Norge i dag. Og å høre Riisnæs på plate er ikke noe man får muligheten til hvert år. Så når det endelig kommer en «skjæring» med denne strålende saksofonisten, skal man bare løpe til nærmeste platepusher for å skaffe seg platen.

Jan Granlie

Knut Riisnæs (s), Anders Aarum (p), Jens Fossum (b), Tom Olstad (dr)

Skriv et svar