Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KODIAN TRIO

«Live at Bråkfest»
OEMRECORDS, OEM015

Kodian Trio består av de to britiske musikerne saksofonisten Colin Webster og trommeslageren Andrew Lisle pluss den belgiske gitaristen Dick Serries. De senere årene har de hatt det travelt med å utgi en rekke utgivelser i begrenset opplag. Den første under navnet på de tre musikerne på Raw Tonk, 2015, senere med trioen pluss den amerikanske saksofonisten John Dikeman, som er bosatt i Amsterdam, som fikk tittelen «Apparitions» (A New Wave Of Jazz, 2016), deretter deres offisielle debut, «I» på LLP (A New Wave Of Jazz, 2016) og «Live at Paradox» (Raw Tonk, 2016). I 2017 kom «Volt/Pletterij» på Raw Tonk, (anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/kodian-trio/), og nå er de på plass igjen med «Live at Bråkfest».

Jeg har ikke helt oversikt opver hva Bråkfest er for noe, men mye tyder på at det er en samling for frittgående improvisasjon arrangert blant annet i Hundrer Years Gallery i London.

Og at Kodian Trio passer perfekt inn i et galleri under en Bråkfest, er det ingen tvil om. For dette er en trio som ikke har til hensikt å spille smektende ballader fra den amerikanske sangboken. Her er det energi og intensitet fra første til siste tone, og de tre musikerne avleverer et strålende sett i slektskap med saksofonister som Mats Gustafsson og Colin Stetson og lignende. Det vil ikke dermed si at det er «hæla i taket og tenna i tapeten» hele veien, for det er et dynamisk sett vi får være med på. Men hele veien er det enegien og intensiteten som spruter fra alle tre musikerne.

Og alle tre er utmerkede freejazz-improvisatører. Webster er den førende musikeren gjennom mesteparten av platen, med fint og aggressivt spill over, særlig Lisles energiske trommespill. Mens Serries er den mest «beskjedne» av de tre, hvis det er mulig å kalle noen av disse tre for beskjedne.

Vi får ett langt «strekk» som, riktignok er inndelt i flere deler, alt etter hvor intens musikken skal være, og hele veien er det strålende musikk vi får overvære.

En plate med herlig frittgående improvisasjon, som nesten får min egen adrenalin til å koke. Og at hele settet kun varer i knapt 25 minutter, er veldig forståelig.

Jan Granlie

Colin Webster (s), Dirk Serries (g), Andrew Lisle (dr)  

Skriv et svar