Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

KRISTIAN TANGVIK

«nullpluss»
GOTTA LET IT OUT GLIO40LP

Den norske tubaisten, Kristian Tangvik, har i løpet av de senere årene gjort danske av seg. Han kommer opprinnelig fra Stjørdal i Trøndelag, men valgte å utdanne seg på Rytmisk koncervatorium i København. Han har bosatt seg på Amager i København, og er stadig å høre i en rekke forskjellige, musikalske konstellasjoner i byen, hvor det mest kjente kanskje er Horse Orchestra. Men han er også å høre med musikere som T.S. Hawk, Jesper Zeuthen, GNOM, Laura Toxværd, P.O. Jørgens, Henrik Sundh, Raymond Strid, Jeppe Zeeberg og mange flere.

Derfor skulle man også kanskje tro at når han skulle gjøre sitt første album i eget navn, ville invitere med en reke av sine musikalske venner til «show» i studio. Men den gang ei. Tangvik har valgt å gjøre alt selv på sin debut. Og ikke nødvendigvis med så mye tubaspill. For han er en multiinstrumentalist, som like gjerne arbeider med elektronikk som tubaen. Og det er elektronikken som spiller hovedrollen på «nullpluss».

Albumet ble gjort over en periode på to år (2016-2018), og består av originale komposisjoner og behandlede improvisasjoner som spenner fra naiv casio-pop, eksperimentelle analoge og digitale collager, lo-fi-elektro, indie-jazz og mer. Inspirert av DIY-bevegelsen og et bredt spekter av musikalske og personlige påvirkninger, er «nullpluss» en svært personlig plate, rik på variasjon, følelser og fantasi. Alle lyder, innspilling og miksing er gjort av Tangvik selv.

Innimellom benytter han stemmen som et slags førende instrument med ordløs sang, som i den fine «Solblomst», eller «Humansdorp» som raskt kan bli to «hitlåter». Disse enkle låtene kunne mer enn gjerne vært brukt som soundtrack til for eksempel barne-TV, og er akkurat passe naive i formen til at de blir sjarmerende.

Mye av musikken er en smule melankolsk, og de rytmiske elementene som er basisen for mye av musikken, er enkle i formen. Innimellom minner det om noe Laurie Anderson kunne ha gjort. Det vil si at musikken forteller historier om et liv som ikke hele veien er lykkelig, og er av den melankolske sorten, som får lytteren til å tenke. Men, som nevnt tidligere, er det ikke melankolsk hele veien. Innimellom føler jeg at det er en barnslig glede i det som serveres, men aldri uten en litt melankolsk klangbunn og bakgrunn i historiene.

At Tangvik har brukt to år, i ensomhet, på å lage «nullpluss», tror jeg har vært lurt. At han ikke bare har gått i studio for å lage en plate med det han ville komme opp med i løpet av en dag eller to. Her er det en grunn for at musikken låter akkurat slik den gjør. Og vi får høre musikk man ikke skal ta lett på, men sette seg ned å lytte til og danne seg sine egne historier i hodet. Og jeg er sikker på at om du gjør det, så vil du få stor glede og mange ideer i «topplokket» som ikke var der fra før.

Kristian Tangvik er en liten mann av størrelse, omtrent like liten som forfatteren av de fine liner notene som følger med platen, Torsten Sehested Høeg, eller Dane T.S. Høeg eller bare T.S. Høeg. Men hans spill, både når han trakterer tubaen i flere av de konstellasjonene man ofte møter han. og som utøver av diverse elektronikk og vokal, som på denne «skjæringen», er sterkt som et fjell og spennende som en kriminalroman. Han har klart å lage musikken åpen og tilgjengelig, selv om mye av det er avansert nok, og selv om musikken kan oppfattes som melankolsk, er den tankevekkende og deilig å lytte til.

Jeg synes Tangvik har laget en spennende plate, som jeg håper mange vil låne et par ører til. Og det burde være god plass for han, tubaen og elektronikken på en rekke små, fine spillesteder som de senere årene er dukket opp rundt om i de nordiske land.

Jan Granlie

Kristian Tangvik (elec, casio-synth, v, div.)

Skriv et svar