Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LAURA TOXVÆRD

«Pladeshop», «Compositions Part 1», «Compositions Part 2»
ILK WHITELABELSERIES 5-6-7

Den danske saksofonisten Laura Toxværd har i en lengre periode jobbet med grafiske elementer i musikiken, som nå er samlet på tre plater, pluss boken «Compositions – 18 Graphic Scores». Vi har mottatt de tre CDene, og det er bare å si med en gang at det har vært en fryd å gå gjennom de tre, forskjellige platene.

Platene er utgitt på ILKs promo-underselskap White Label Series, og følger rett etter saksofonisten Torben Snekkestads tre soloprosjekter, Jacob Davidsens Kammerat Orkester & andre dyr, Simon Toldams Stork og Peter Bruuns «Unintended Consequences»

Ifølge hjemmesiden til plateselskapet ILK lager Toxværd en musikk de på engelsk kaller «quasi-Weillian eurofolk-ethnic music, heavymetaljazz», samtidig som hun også kan bevege seg mot Charlie Parker, John Zorn, Barry Guy, Marc Ribot, Tim Berne, Albert Ayler, Ornette Coleman, Devo, Johnny Hodges og Anthony Braxton, for å nevne noen av de som er ramset opp. Det er ikke tvil om at Toxværd har studert den moderne jazzmusikken fra 1960 og framover til i dag, og på disse tre platene får vi hennes personlige CV over hva hun liker akkurat nå.

Det starter med «Pladeshop» hvor hun «leker seg» med pianisten Simon Toldam og perkusjonisten Marilyn Mazur, i tolv spor som spenner fra sart klarinettmusikk til støy (hun spiller altsaksofon, klarinett og synger på denne skjæringen). Vi får 12 korte strekk, som er så variert som jazzen fra 1960 og fram til i dag har vært. Mazur og Toldam er de perfekte «sparringspartnere» for denne fritt improviserte musikken, og det er flere ganger jeg tenker på Anthony Braxton mens jeg hører på.

Den andre CDen, «Compositions Part 1», er innspilt på Jazzhouse i København den 17. mars i år, og i bandet denne kvelden satt pianisten Carsten Dahl, trommeslageren Raymond Strid og bassisten og vokalisten Jonas Westergaard. Selv trakterer hun altsaksofon og synger.

Vi får seks låter, som alle er komponert av Toxværd, men hvor den enkelte musiker får en stor del av frihet til å tolke Toxværds komposisjoner.

Her er det utvilsomt Toxværd som holder styringen. Hennes rå spillestil blir en fin kontrast til Dahls litt sobre pianospill, men det gjør også musikken enda mer interessant. Hør for eksempel på hennes utblåsninger i førstesporet «Rawhide». Tøffere enn toget!

Dette er gjennomgående, kanskje den mest interessante av de tre CDene. Her er det en glede i musiseringen som synes godt gjennom laseren (og det er nesten en skam at jeg ikke befant meg på Jazzhouse denne kvelden!). I andresporet, «Tickled», synger hun og Westergaard en vakker sak, som sikkert ville fungert godt som en godnatt-sang, før vi får en fin bass-solo av Westergaard, og det hele er ytterst vakkert.

Og slik fortsetter det. I ene øyeblikket er vi langt inne i de mørske landskapene, mens vi i andre øyeblikk er over  i en lys sommernatt.

I tredjesporet «Quarrel» er det morsomt å høre Dahl «ta den helt ut» og spille fritt sammen med Strid (slik vi kjenner han), bak Toxværds overbevisende altsaksofon, og hele veien gjennom de seks sporene lar jeg meg overraske over nye utbrudd og spennende vrier.

På den tredje CDen befinner vi oss også på Jazzhouse. Det er samme kveld som CD nummer 2, men her møter vi Toxværd sammen med sitt faste band, Dødens Garderobe, bestående av henne selv på altsaksofon og klarinett, Jeppe Zeeberg på piano, Rune Lohse på trommer og Nicolai Kaas Claesson på elbass. Også her får vi seks komposisjoner av Toxværd, hvor hun hele veien spiller rått og tøft, og ved siden av hennes pågående spill, legger vi spesielt merke til pianisten Jeppe Zeberg (fra blant annet The Horse Orchestra), og den enorme energien denne kvartetten legger for dagen i Toxværds komposisjoner. Hør for eksempel på andresporet «Vow», og du vil forstå hva jeg mener. Og hør den i sammenheng med den, nesten franske, «Urn» som er neste spor.

Hele denne samlingen på tre CDer viser et godt bilde på saksofonisten, klarinettisten, komponisten og organisatoren Laura Toxværd. En bedre CV enn disse tre platene, kunne hun nesten ikke kommet opp med!

Jan Granlie

Laura Toxværd (as, cl, v), Simon Toldam (keys), Carsten Dahl (p), Jeppe Zeeberg (p), Marilyn Mazur (dr, perc), Raymond Strid (dr), Rune Lohse (dr), Jonas Westergaard (b, v), Nikolai Kaas Claesson (elb)

Skriv et svar