Den amerikanske altsaksofonisten Lee Konitz begynner å bli en voksen herre. Han ble født i Chicago i 1927, det vil si at han brått nærmer seg 90 år, og helt siden innspillingen av Miles Davis’ legendariske «Birth Of The Cool» i 1948-50, har han vært med på å prege store deler av jazzhistorien.
Han var i starten inspirert av klarinettisten Benny Goodman og spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Han samar5beidet med tenorsaksofonisten Warne Marsh og Stan Kentons orkester på 50-tallet, og var med på å utvikle cool-jazzen og vestkystjazzen på 50-tallet. Han spilte med trommeslageren Elvin Jones i 1961, og var med å utvikle freejazzen. Han fikk den danske «Jazzpar»-prisen i 1992, og spilte i den forbindelse inn plate på Stunt Records. Han har også spilt med norske New Cool Quartet, og har vært en inspirasjonskilde for en rekke saksofonister.
I 2015, gikk han i Avatar Studios i New York sammen med pianisten Kenny Barron, bassisten Peter Washington og trommeslageren Kenny Washington, for å gjøre denne innspillingen med noen velkjente standards, pluss noen låter han selv hadde gjort.
Det åpner med Ned Washington og Victor Youngs «Stella By Starlight», og vi hører lett at det ikke er Konitz i godt gammelt driv vi får høre. Men til å være «den sjuende far i huset», så låter det fint. Jeg tror de fleste yngre musikere ville drømt om å låte like friskt når man nærmer seg 90.
Vi får Konitz egen «Thingin», DeLange og Van Heusens «Darn That Dream», Konitz’ «Kary’s Trance», Green, Heyman og Sours «Out Of Nowhere», Konitz egen «Gundula» og Bronislaw og Websters «Invitation», før de runder av med Ray Nobles «Cherokee», som vanligvis fremføres i et rasende tempo.
Trioen han har tatt med seg i studio, gjør en fremragende jobb, og pianist Kenny Barron leverer et komp og noen soloer av beste merke.
Det er ikke så my cool-jazz igjen hos Konitz, men han gjør iherdige forsøk på å få det hele til å swinge. Og innimellom synes jeg det fungerer godt nok. Selv om avslutningssporet «Cherkee» ikke akkurat svir i veggene.
Hvis man ikke har et visst antall Konitz-plater fra før i samlingen, så er vel ikke denne den man skal starte med. Da vil jeg kanskje heller anbefale samarbeidet med Jon Pål Inderberg, Erling Aksdahl og Bjørn Alterhaug og platen «Steps Towards A Dream» (ODIN Records), den nyutkomne innspillingen «In Europe ’56» (Fresh Sound) fra 1956 med Konitz i selskap med Lars Gullin, Bobby Jaspar og Hans Koller eller 4-CDboksen sammen med saksofonisten Warne Marsh, «Two Not One» på Storyville. Men å tilnærme seg Konitz ved å starte med Miles Davis’ «Birth Of The Cool» er heller ingen dårlig idé.
Jan Granlie
Lee Konitz (as), Kenny Barron (p), Peter Washington (b), Kenny Washngton (dr)
