Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

LEE KONITZ

«Frescalalto»
IMPULSE! 0602557208733

Den amerikanske altsaksofonisten Lee Konitz begynner Ă„ bli en voksen herre. Han ble fĂždt i Chicago i 1927, det vil si at han brĂ„tt nĂŠrmer seg 90 Ă„r, og helt siden innspillingen av Miles Davis’ legendariske «Birth Of The Cool» i 1948-50, har han vĂŠrt med pĂ„ Ă„ prege store deler av jazzhistorien.

Han var i starten inspirert av klarinettisten Benny Goodman og spilte med Jerry Wald og Claude Thornhills Orchestra i 1947. Han samar5beidet med tenorsaksofonisten Warne Marsh og Stan Kentons orkester pÄ 50-tallet, og var med pÄ Ä utvikle cool-jazzen og vestkystjazzen pÄ 50-tallet. Han spilte med trommeslageren Elvin Jones i 1961, og var med Ä utvikle freejazzen. Han fikk den danske «Jazzpar»-prisen i 1992, og spilte i den forbindelse inn plate pÄ Stunt Records. Han har ogsÄ spilt med norske New Cool Quartet, og har vÊrt en inspirasjonskilde for en rekke saksofonister.

I 2015, gikk han i Avatar Studios i New York sammen med pianisten Kenny Barron, bassisten Peter Washington og trommeslageren Kenny Washington, for Ä gjÞre denne innspillingen med noen velkjente standards, pluss noen lÄter han selv hadde gjort.

Det Äpner med Ned Washington og Victor Youngs «Stella By Starlight», og vi hÞrer lett at det ikke er Konitz i godt gammelt driv vi fÄr hÞre. Men til Ä vÊre «den sjuende far i huset», sÄ lÄter det fint. Jeg tror de fleste yngre musikere ville drÞmt om Ä lÄte like friskt nÄr man nÊrmer seg 90.

Vi fĂ„r Konitz egen «Thingin», DeLange og Van Heusens «Darn That Dream», Konitz’ «Kary’s Trance», Green, Heyman og Sours «Out Of Nowhere», Konitz egen «Gundula» og Bronislaw og Websters «Invitation», fĂžr de runder av med Ray Nobles «Cherokee», som vanligvis fremfĂžres i et rasende tempo.
Trioen han har tatt med seg i studio, gjĂžr en fremragende jobb, og pianist Kenny Barron leverer et komp og noen soloer av beste merke.

Det er ikke sÄ my cool-jazz igjen hos Konitz, men han gjÞr iherdige forsÞk pÄ Ä fÄ det hele til Ä swinge. Og innimellom synes jeg det fungerer godt nok. Selv om avslutningssporet «Cherkee» ikke akkurat svir i veggene.

Hvis man ikke har et visst antall Konitz-plater fra fĂžr i samlingen, sĂ„ er vel ikke denne den man skal starte med. Da vil jeg kanskje heller anbefale samarbeidet med Jon PĂ„l Inderberg, Erling Aksdahl og BjĂžrn Alterhaug og platen «Steps Towards A Dream» (ODIN Records), den nyutkomne innspillingen «In Europe ’56» (Fresh Sound) fra 1956 med Konitz i selskap med Lars Gullin, Bobby Jaspar og Hans Koller eller 4-CDboksen sammen med saksofonisten Warne Marsh, «Two Not One» pĂ„ Storyville. Men Ă„ tilnĂŠrme seg Konitz ved Ă„ starte med Miles Davis’ «Birth Of The Cool» er heller ingen dĂ„rlig idĂ©.

Jan Granlie

Lee Konitz (as), Kenny Barron (p), Peter Washington (b), Kenny Washngton (dr)

Skriv et svar