Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LEVIN / HÅKER FLATEN / CORSANO

«Spinning Jenny»
TROST RECORDS TR153

Mer musikk fra TROST Records på inngang. Denne gangen med cellisten Daniel Levin, en av den nyere musikkens ledende cellister, og en innovatør av de sjeldne innenfor den improviserte musikken, sammen med en av Norges ledende bassister innenfor den frittgående musikken, Ingebrigt Håker Flaten og det nye stjerneskuddet blant de yngre trommeslagerne, Chris Corsano.

De hadde et ytterst kreativt «møte» i 12 Firehouse i New Haven den 21. og 22. august i 2015, og resultatet i form av seks kollektive improviserte strekk, finner vi nå på platen «Spoinning Jenny».

I løpet av disse seks strekkene, får vi en kombinasjon av europeisk klassisk musikk, amerikansk og, ikke minst, europeisk jazz, mikrotonalitet og ny musikk, i en herlig g kreativ blanding.

Å få en plate med cello og bass som hovedinstrumenter, byr ofte opp til en krevende idrett. Så også her. Men for den som kjenner de tre musikerne fra før, så burde det ikke være noe problem å finne mye spennende musikk på denne platen.

Det starter heftig med cello og bass i en slags duett, og det er overraskende lavmælt til å være disse tre. Men det varer ikke lenge. Etter at Levin har satt starten, kommer Corsano og Håker Flaten inn med kommentarer, og derfra og ut, er dette en sann fornøyelse å følge. Vi får heftige utspill, gjerne fra en av musikerne som de andre kaster seg på, og der hvor man ønsker neddempet og mediterende musikk, så får man det, som i andresporet «Pinophyta». I «Scutching» fabuleres det og samtales heftig rundt et tenkt tema (eller kanskje ikke?), og vi fascineres av kommunikasjonen.

Og slik fortsetter det. Vi får «Carnassials», et litt mørkt strekk med lange strykebass-linjer og «Short Draw», en adskillig mer optimistisk sak hvor kommunikasjonen mellom cello og bass er nydelig, før de avslutter med «Moulinette», hvor det høres ut som man er ferdig med verdens undergang og kun noen få overlevende karrer seg fram og ser all elendigheten, kanskje en følelse man har som beboere i USA etter Trump tok over…?

Hele veien er det gjennomtenkt og overraskende lavmælt, kollektiv improvisasjon vi får levert. Fra tre av de ledende stemmene innenfor den frittgående musikken i verden i dag.

Jan Granlie

Daniel Levin (c), Ingebrigt Håker Flaten (b), Chris Corsano (dr)

Skriv et svar