Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LINA NYBERG / DANIEL KARLSSON

«The night and the music»
PROPHONE, PCD249

Den svenske vokalisten Lina Nyberg har, opp gjennom årene arbeidet i nesten alle formater, fra symfoniorkester og storband og ned til kvartetter og kvintetter. Nå har gått enda lenger ned i format, og gjort platen «The night and the music» sammen med pianisten Daniel Karlsson. Dette er en pianist som har gjort flere utmerkede plater med sin egen trio, pluss at han spiller med Oddjob og barnejazzprosjektet Jazoo, som, mer eller mindre er samme band rettet til to forskjellige målgrupper.

På deres samarbeidsplate får vi 11 låter, tolket på deres helt egne og nakne måte. Og de åpner med en fin versjon av Cole Porters «Night and Day», og før de avrunder med Duke Ellingtons «I like the Sunrise», er de innom Iving Berlins «Let’s face the music and dance», Hugh Williams og Jimmy Kennedys  «Red sails in the sunset», Thelonious Monks «’Round Midnight», Hugh Carmichael og Mitchell Parish’ «Stardust», Andre, Schweandt og Kuhns «Dream a little dream of me», som Mamas & The Papas gjorde kjent på 60-tallet, Samuel Barber og James Agees «Sure on this shining night», Arthur Schwartz og Howard Dietz «You and the night and the music», David Mann og Bob Hilliards «In the wee small hours of the morning» og James Rado og Gerome Ragnis «Good morning starshine», og alle låtene får vi i et  balladeaktig landskap, hvor en plate som Radka Toneff og Steve Dobrogosz’ «Fairytales» dukker opp i bakhodet innimellom. Ikke kun fordi Nybergs stemme ligger litt i «mellomtoneleiet» på samme måte som Toneff, men det er også noe med det utsøkte pianospillet til «båttaxisjåfør» Karlsson som er med på å høyne nivået på dette albumet.

Jeg måtte spille gjennom dette albumet flere ganger før jeg virkelig følte at «det satt» i ørene. For ved første gjennomspilling følte jeg kanskje at det var nok en slags «korona»-plate med få musikere som måtte gjøre noe for å få utløp for spillekåtheten og at det kanskje kunne komme noen tiltrengte kroner i kassen. Men lytter man til denne platen flere ganger, finner man en rekke fine detaljer, både i Nybergs vokal og i Karlssons pianospill som man ikke finder på så mange andre slike duoplater nå om dagen.

Platen er, i hovedsak, innspilt på Runmarö, ute i skjærgården rett øst for Stockholm (så vidt jeg vet er det den nest østligste øya i skjærgården, rett vest for Sandhamn, og er nest siste stopp før Estland). Og tar jeg ikke helt feil, så er det her Karlsson styrer sitt «båttaxi-imperium». Her har du hatt god tid til å utvikle låtene, noe som har gitt en helt egen ro over fremføringen av låtene som passer perfekt en sen kveld mens vårstormene raser rundt hushjørnene.

Jeg har spilt denne platen en rekke ganger siden jeg mottok den, og ved hver gjennomspilling synes jeg at jeg oppdager nye detaljer, både i Nybergs lille vibrato i stemmen og, særlig i Karlssons perfekte pianospill. Og ved å lytte gjennom de 11 låtene gang på gang bare vokser og vokser den, og er allerede blitt erklært som noe av de beste de to har gjort på plate noen gang.

Jan Granlie

Lina Nyberg (v), Daniel Karlsson (p)

Skriv et svar