Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

LISBETH QUARTET

«Release»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 383

Den tyske altsaksofonisten og komponisten Charlotte Greve vant i år prisen som «artist of the year» i Deutscher Jazzpreis-utdelingen. Med et unikt konsept for tone og komposisjon har hun markert seg både på den spennende scenen i Brooklyn og på den tyske jazzscenen. Hun har utgitt syv album som leder av bandene Lisbeth Quartett og Wood River. I New York er hun opptatt med altsaksofonkvartetten Asterids med altsaksofonkollegene Caroline Davis, Oscar Noriega og Caleb Curtis samt en trio med Vinnie Sperrazza og Chris Tordini kalt The Choir Invisible. Hun spiller også med band som Matt Pavolkas Horns band, Big Heart Machine og Vinnie Sperrazzas Apocryphal.

Hun er født i 1988, og begynte å spille klassisk fløyte da hun var åtte år, og tok i bruk saksofonen da hun var seksten. Hun tok sin lavere grad ved Jazz Institute Berlin i 2012. Samme år flyttet hun til New York City hvor hun fullførte en mastergrad i jazz. Greves viktigste lærere og mentorer gjennom hele hennes kunstneriske reise har vært John Hollenbeck, Mark Turner, Greg Cohen og Billy Drewes.

I Lisbeth Quartet, samarbeider hun med pianisten Manuel Schiedel, bassisten Marc Muellbauer og trommeslageren Moritz Baumgärtner, og på «Release» får vi ni komposisjoner hvor åtte er laget av Greve, mens tredjesporet, platas høydepunkt, «La Mistral» er skrevet av bassist Muellbauer.

Det første man merker seg på platen er Greves litt «tynne» altsaksofontone, som nesten er det stikk motsatte av Jesper Zeuthen og Arthur Blythe, men ikke like myk som Paul Desmond og hans like. Musikken er en form for moderne, akustisk kvartettjazz, som veldig mange band holder på med om dagen, ikke minst her oppe i nord. Men det er noe som skiller Lisbeth Quartet fra det «nordiske». For det første er det at denne musikken definitivt er laget i Brooklyn, og langt fra både Tyskland og Norden.

Og når man bare blir vant til tonen i altsaksofonen, så legger man raskt merke til hennes tilbakelente og fine improvisasjon i de ni låtene. Hun har en pågåenhet i hvordan hun angriper improvisasjonene som jeg liker. Og hennes ideer er gode og velformulerte. Pianist Schmiedel følger Greve til døren med god støtte og nydelige solier, og Muellbauers komposisjon «Le Mistral» er en liten perle fra de to, med nydelig assistanse fra både komponisten og Baumgärtner på trommer.

Jeg synes kvartetten fungerer best i de hurtigere låtene. Da får de fire musikerne utfolde seg på en fremragende måte, mens det i balladene kan gå litt på «tomgang». Men det er en ytterst subjektiv oppfatning, som jeg, kan hende, er alene om.

For det er blitt en hørverdig plate med fine komposisjoner og fint spill, stort sett, hele veien.

Jan Granlie

Charlotte Greve (as), Manuel Schmiedel (p), Marc Muellbauer (b), Moritz Baumgärtner (dr)

Skriv et svar