Little North er en dansk trio, bestående av pianisten Benjamin Nørholm Jacobsen, bassisten Martin Brunbjerg Rasmussen og trommeslageren Lasse Jacobsen. Og på deres nye utgivlse har de fått med seg gjestene Kasper Tranberg på trompet på en låt og Viktor Spasov på gitar på tre andre låter. «Familiar Places» er deres tredje innspilling etter «Little North», som kom i 2020 (anmeldt https://salt-peanuts.eu/record/jacobsen-rasmussen-jacobsen/), og «Finding Seagulls» som kom tidligere i år.
Vi har tidligere omtalt trioen som (kanskje) den danske pianitrioen som følger best i fotsporene etter de fleste skandinaviske trioene som i dag opererer på festival- og klubbmarkedet. I tillegg synes jeg de har noe av det australske bandet The Necks i spillet, som skiller de litt fra skandinaviske band som e.s.t. og alle de andre i kategorien «behagleig, rytmisk pianojazz med nær tilknytning til det jazzifiserte popmusikken.
Men de skiller seg litt ut ved å ha med de to gjestene. Og allerede i den første låta, «Running Down the Park», setter Viktor Spasov sitt tydelige preg på musikken. Jeg kjenner ikke til gitaristen fra før, men ifølge internettet er han en ivrig tilhenger av indierocken, hvor han stort sett oppholder seg.
Men det er pianotrioen som er det dominerende på denne innspillingen, og den nydelige balladen «It’s Beginning to Rain Again», som følger som andrespor, er en nydelig sak, som kunne gått rett inn på settlista til Tord Gustavsen Trio.
På «Calystegia» får de besøk av trompeteren Kasper Tranberg, en trompeter som aldri er med på å ødelegge noe han stikker trompeten sin borti. Dette er en låt som, i utgangspunktet, kan virke litt «flat», men den får et solid løft av Tranbergs fine og kreative trompetspill, mens «Push», er forbeholdt trioen, og er en typisk skandinavisk låt, hvor man nesten kan forestille seg at man står ytterst på Skagens Odde og skuer nordover mot Norge, mens strømmen både fra Skagerak og Kattegat filer en langs leggene. Her bidrar også Spasov med fint bluesaktig spill.
«Spotting Salamanders» er trioen alene igjen, og vi får en midtempo-låt med en enkel og fin melodi som speiler det flate, danske landskapet. Og eg tenker at en slik låt kunne aldri vært gjort av en pianotrio fra Norge, hvor fjellene er en viktig del av musikken. Deretter får vi «Einar», som er nok en fin og neddempet ballade og «Tide» som føyer seg fint inn sammen med det andre, men som jeg føler blir litt for stillestående, men fin nok, før de går mot slutten, og vi får «Huntrees», hvor det skjer litt mer, men fremdeles besfinner de seg trygt innenfor det skandinaviske landskapet. Dette får et litt annet uttrykk, i og med at trommespillet er med på å trekke de andre musikerne litt mer «opp». Men det er en nydelig melodi, som de kommer til å få mange radiospillinger med, og som kan bli en konsertfavoritt.
Så avslutter de med «Ind i det Azurblå», som også er enkel i balladelandskapet, og hvor alt glir ytterst behagelig gjennom rommet.
Little North er en ytterst behagelig pianotrio å lytte til. Produksjonen er myk og deilig, og innspillingen «stikker» ikke noen steder, men glir mykt og deilig forbi. Og i motsetning til en del andre innspillinger i samme sjanger, er det flere av låytene som fester seg, og som gjør at lengselen til den danske kyst dukker opp. Og selv om man har vært i Danmark i sju år, har man ennå ikke rukket å komme seg til for eksempel Skagen eller Ærø igjen, hvor jeg var flere ganger før jeg bosatte meg i Danmark, og nå er det nok for sent for slike sommerutflukter, så det får bli med minnene gjennom Little North sin vakre plate.
Jan Granlie
Benjamin Nørholm Jacobsen (p), Martin Brunbjerg Rasmussen (b), Lasse Jacobsen (dr), Kasper Tranberg (tp), Viktor Spasov (g)
