Plateselskapet Ogun Recording Limited, fortsetter å gjenutgi plater med Sør-Afrikanske artister som flyktet til Europa i apartheid-perioden. Og nå er vi kommet fram til trommeslageren Louis Moholos (senere Louis Moholo-Moholo) utgivelse «Freedom Tour Live in South Africa 1993», som ikke er en gjenutgivelse, men som kom allerede i 1994. Men i serien av anmeldelser av Oguns nyutgivelser av plater med musikerne fra The Blue Notes, føler vi det er viktig å også ha med denne.
Her er Moholo tilbake i Sør-Afrika med sitt nye band av musikere som i hovedsak oppholdt seg i Europa, og en turné med bandet Viva-La-Black. De gjorde en serie konserter og workshops, og spilte i Cape Town, Port Elizabeth, Durban og Johannesburg. Dette albumet gir oss et glimt inn i den spennende opplevelsen det var å reise i landet, og som ble en turné som trompeteren Claude Deppa beskrev som «livets turné».
I bandet på denne turneen fikk vi ved siden av Moholo på trommer og vokal, høre Claude Deppa på trompet, flugelhorn og vokal, Sean Bergin på tenorsaksofon, fløyte, concertina og vokal, Toby Delius på tenorsaksofon og vokal, Jason Yarde på alt- og sopransaksofon og vokal, Thebi Lipere på akrikansk perkusjon, Pule Phieto på piano og Roberto Bellaitalla på bass. Opptakene er gjort via miksepulten, derfor er den ikke hele veien like god, men god nok for at vi skal nyte av disse musikernes retur til Sør-Afrika.
De har klart å presse inn hele 16 låter på platen, de fleste relativt korte, men de er lange nok til at vi får et godt innblikk i musikken.
Louis Moholo var trommeslager i The Blue Notes, som var et av de mest spennende jazzensembler som ble startet i Sør-Afrika på begynnelsen av 60-tallet. Et band som flyktet kollektive til Europa og i hovedsak England i 1964. De var basert i Capr Town, og fem av de seks medlemmene kom fra Eastern Cape. Og etter å ha flyktet til Europa, hvor de spilte på Antibes Jazz Festival i Frankrike i 1964, bestemt alle seg for å bli i Europa.
Louis Moholo ble født i Cape Town den 10. mars 1940, og dannet The Blue Notes sammen med Chris McGregor, Johnny Dyani, Nikele Moyake, Mongezi Feza og Dudu Pukwana. Han bosatte seg til slutt i London, hvor han utgjorde en del av et Sær-afrikansk eksilsamfunn som ga et viktig bidrag til den britiske jazzen. I 1966 turnerte han i Buenos Aires, Argentina, hvor han opptrådte på Theatron med Steve Lacy, Johnny Dyani og Enrico Rava og spilte inn albumet The Forest and the Zoo med disse musikerne. Han var medlem av Chris McGregors Brotherhood of Breath, et storband bestående av flere sørafrikanske eksilmusikere og ledende musikere fra den britiske frijazzscenen på 1970-tallet, og han var grunnleggeren av Viva la Black og The Dedication Orchestra. Hans første album under eget navn, Spirits Rejoice på Ogun Records, regnes som et klassisk eksempel på kombinasjonen av britiske og sørafrikanske musikere. På begynnelsen av 1970-tallet var han også medlem av afro-rock-bandet Assagai. Han har spilt med mange ledende frijazzmusikere, så som Derek Bailey, Steve Lacy, Evan Parker, Enrico Rava, Roswell Rudd, Irène Schweizer, Cecil Taylor, John Tchicai, Archie Shepp, Peter Brötzmann, Mike Osborne, Keith Tippett, Elton Dean og Harry Miller. Og i senere år har han spilt mye med den britiske pianisten Alexander Hawkins.
Musikken vi får høre på denne liveinnspillingen gir ikke det helt riktige bilde på hva disse musikerne gjorde og gjør, siden mye av det blir veldig jam-aktig, og hvor man skifter fra komposisjon til komposisjon litt for hurtig til at musikken får «satt seg». Men vi får mange gode, og korte, innspill fra blant andre Sean Bergin (som var sør-afrikaner, men som bosatte seg først i London og deretter i Amsterdam), Claude Deppa og Toby Delius, eller Tobias som er hans egentlige navn, som han bruker i dag.
De fremfører noen komposisjoner av Moholo, den tradisjonelle «Sihlangewe», og komposisjoner av Harry Miller, Johnny Dyani, Roand Kirk («Voluntered Slavery»), Chris McGregor, Louis Armstrong («What a Wonderful World», som solopiano i en svært frittgående versjon, før resten av bandet spiller temaet relativt «streit»), Duke Ellington («Come Sunday»), Sean Bergin, Mongezi Feza, Dudu Pukwana og Tobias Delius, og alt er ytterst «løst» fremført, men hele tiden med en stor glede blant musikerne, samtidig som det er et alvor i musikken, som garantert kommer av den dystre historien til landet og folket. Mya av musikken er vokalbasert, ofte svært «løst» fremført, men som passer godt sammen med det instrumentale og soloinnsatsene.
Dette er en plate som skal forefinnes i samlingen med plater med Louis Moholo-Moholo. For musikken han var med på å skape, har en sterk, historisk betydning, for alle med en viss interesse for kreativ musikk og internasjonal politikk.
Jan Granlie
Louis Moholo (dr, v), Claude Deppa (tp, flh, v), Sean Bergin (ts, fl, concertina, v), Toby Delius (ts, v), Jason Yarde (as, ss, v), Thiebi Lipere (afr.perc), Pule Pheto (p), Roberto Bellatalla (b)
