Av og til settes det sammen noen stjerneband, eller band med musikere man lenge har snakket om burde spille sammen. Nettopp en slik sammensetning er dette bandet, organisert og satt sammen av den nederlandske bassisten Luc Ex.

Luc Ex (Luc Klaasen) er født i 1958, og startet sin arbeidskarriere som taxisjåfør, før den improviserte musikken tok ham, og han ble med i bandet The Ex, et band som har spilt med musikere som Han Bennink, Ab Baars, Wolter Wierbos, Tom Cora, Sonic Youth, Tortoise og Fugazi, for å nevne noen få. Han har også spilt i kvartett med vokalisten Phil Minton, i kvartetten SPEEQ med Hasse Poulsen, Sidsel Endresen og Mark Sanders, og nå er han altså ute med sitt nyeste prosjekt – Assamblée.

En perfekt blanding av frittspillende europeere, pluss et rivjern av en trommeslager fra andre siden av Atlanteren. Vi møter den nederlandske saksofonisten Ab Baars, som også trakterer shakuachi, den tyske, nå Brooklynbosatte, tenor- og sopransaksofonisten Ingrid Laubrock og Chicago-trommeslageren Hamid Drake, som alle møtte Luc Ex for konsert under den fine og interessante Jazzdoor-festivalen i Strasbourg i desember i fjor. Dette er nå bevart for ettertiden på plate, sammen med opptak fra La Dynamo i Paris og AJMI i Avignon fra samme turné.

Ni låter «komponert» av Luc Ex, og framført med relativt «fri lue» av noen av de flotteste utøvere av den moderne, improviserte jazzen.

Luc Ex’ komposisjoner er intrikate og litt vanskelig tilgjengelige, men gir du platen litt tid, så vokser musikken seg stor og sterk. Lyden er kanskje ikke verdens beste, men det spiller ingen rolle så lenge musikken er så intens og vital som den er her.

Det starter «dannet» med «L’assemblage», før de to saksofonistene tar den helt ut i starten på «The Unexpeccted Death Of a Fortune-teller», ei låt som like gjerne kunne vært gjort av Ornette Coleman, med tilpassede, rocka trommer fra Drake. I «Zajj siht si» virker det meste fritt improvisert, og her hører man virkelig at dette er fire musikere som kommuniserer perfekt, som om ikke mye er planlagt eller skrevet ned på forhånd.

«When the Demiurge Looks In The Mirror» er en ballade, som nesten stopper opp, men hvor alle fire musikerne har full kontroll på hva som skjer. Her utfordres Laubrock og Baars til å drive låta framover, noe de gjør på utmerket måte. Originalt og flott.

«Expanding for Aye» fortsetter i same spor, med saksofonistene på frigang, mens «Primates Travel By Train» er en morsom og leken marsj, med strålende spill av saksofonistene.

«The Road» er i utgangspunktet laget for bandet Exorkest, og er en eksperimentell sak hvor det høres ut som det meste er lov.

Så rundes det hele av med «Mutated Square Dance», hvor man tar det helt ned, og som er den perfekte avslutning på ei interessant skive.

En spennende plate fra fire av de mest interessante «frijazzerne» anno 2014, som absolutt bør sjekkes ut av alle med åpne øreganger. Platen kan med fordel spilles høyt!

Jan Granlie

Ingrid Laubrock (ts, ss), Ab Baars (ts, shakuhachi), Luc Ex (b), Hamid Drake (dr)