Den danske fiolinisten Maria Jagd kjenner kanskje noen av våre følgere fra Crush String Collective, et av Danmarks mest spennende ensembler, som kom med platen Aeriform tidligere i år (platen er anmeldt HER). I det ensemblet spiller hun sammen med fiolinisten Julija Morgan, bratsjistene Pauline Hogstrand og Tove Bagge, cellistene Oda Dyrnes og Ida Nørby og cellisten Nicole Hogstrand.
Nå har hun utgitt platen Lueenas sammen med bassisten Ida Duelund, en plate preget av fri improvisasjon, som har utviklet seg til en slags komposisjoner. All musikken er laget av de to ved hjelp av fiolin, bratsj og bass, pluss en hel del elektronikk, og på det tiende sporet, «In the Search», har de fått hjelp fra vokalisten Emma Acs
Og hele innspillingen virker relativt dyster og «høstlig». Det er som om man sitter inne, ikke tør å sette opp varmen på grunn av strømprisene, og verden utenfor er preget av krig og usikre tider. Men allikevel føler jeg et visst håp i det de fremfører. Selvsagt ligger alt an til å bli melankolsk og litt dystert når all instrumenteringen er fiolin, bratsj og bass, og det er to musikere med klassisk og samtidsmusikalsk bakgrunn.
Men uansett hvor dystert bilde de tegner av verden, så er det nesten usigelig vakker musikk de gir oss. Det er to utmerkede musikere vi får høre, og Jagds fiolin og bratsj går perfekt sammen med Duelunds bass. Og man legger nesten ikke merke til at det er elektronikk inne i bildet. Det er bare vakker musikk som sakte beveger seg forbi i universet, og som setter oss i en litt merkelig stemning. Og lukker vi øynene mens vi lytter, er det mange bilder som dukker opp. Alle er ikke like positive, men det skal heller ikke alle inntrykk av musikk være. Det er mer enn nok lyklig og intetsigende musikk der ute, og duoen Lueenas er ikke en del av dette.
De ti improvisasjonene passer fint til hverandre, de to har improvisert seg fram til et felles uttrykk som fascinerer og hele innspillingen er en ytterst fascinerende opplevelse. Og med bidrag fra vokalisten Emma Acs i sistesporet, «In the Search», får vi nesten en Nick Cave-aktig dommedagsprofeti, som kan minne litt om noe vi har hørt med den danske vokalisten Kira Skov på hennes seneste innspillinger.
Jeg hadde mer enn gjerne villet høre denne duoen på konsert, men sjansen for at noen her oppe i «furet værbitt» vil booke dem er nok liten, dessverre. Men dukker de opp på en smalsporet festival i nærheten, skal jeg være på plass på første rad, som om det var på Klub Primi i Kødbyen i København, hvor denne duoen helt sikkert har vært på plakaten.
Jan Granlie
Maria Jagd (vio, viola, pedals), Ida Duelund (b, pedals, minitaur, tanzmaus), Emma Acs (v)
