Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

LUIS LOPES LISBON BERLIN TRIO

«The Line»
CLEAN FEED CF312CD

Gitaristen Luis Lopes er en av de ledende, moderne jazzmusikerne fra Portugal. De senere Ärene har han spilt med folk som Rodrigo Amado (som spiller pÄ Ärets Vossa Jazz i Norge), Sei Miguel, Stefan Gonzålez, Adam Lane og Igal Foni, for den som er godt inne i den portugisiske musikken. Han er ogsÄ en viktig stemme innenfor noise og og fritt improviserte musikken i hjemlandet.

I hans Lisbon Berlin Trio mĂžter vi han sammen med bassisten Robert Landfermann og trommeslageren Christian Lillinger, begge sterke stemmer i den Berlinske jazzen.

Mesteparten av musikken er gjort av Lopes, mens tredjelÄta «Mother Snake» og sistelÄta «Schwarzwald» er gjort av de tre i fellesskap.

Luis Lopes er en gitarist i tradisjonen til Jimi Hendrix. En tradisjon han langt fra er det eneste som fÞlger nÄ om dagen. Mange av de unge gitaristene i Norden fÞlger ogsÄ denne tradisjonen, noe som gjÞr at det er umulig Ä hÞre at Lopes kommer fra Lisboa. Han kunne like gjerne vÊrt fra HumlebÊk, Skjövde eller Spjelkavik.

Men han er en god gitarist, og musikken hans ligger mye nÊrmere rocken enn Django Reinhardt, for Ä si det litt flÄsete.

Jeg fÄr litt fÞlelsen av Vernon Reid og bandet Living Color i de to fÞrste lÄtene «Dark Suite (Prologue)» og «Vertigo», fÞr frijazzen og noisemusikken overtar i tredjelÄta «Mother Snake». Her viser han for alvor at han ogsÄ mestrer denne typen av fritt improvisert musikk.

BĂ„de Landfermann og Lillinger er helt med pĂ„ Lopes’ krumspring, og sĂŠrlig Lillinger hĂžres ut som han trives i det frie landskapet.

I «Dark Suite (Epilogue)» tar de det helt ned, selv om det hÞres ut som Lillinger ikke helt har fÄtt det med seg i starten. Her fÄr jeg nesten en fÞlelse av Terje Rypdal Trios legendariske lÄt «Ørnen». Det er melodiÞst og vakkert i starten, fÞr de lar det hele mer eller mindre opplÞses. Interessant og finurlig lÞsning.

Tittelsporet «The Line» er tilbake til det fritt improviserte. Hakkende gitar over frittgÄende bass og trommer. Bassen er litt for lavt mikset, etter min mening, noe som merkes godt i denne lÄta. Men de tre er helt pÄ linje og kommuniserer bra bÄde her og i de andre lÄtene.

Platen avsluttes med trioens «Schwarzwald», nok en relativt frittgÄende sak. NÄ har jeg aldri vÊrt i Schwarzwald i Syd-Tyskland, men hvis denne lÄta prÞver Ä beskrive landskapet, folket eller omrÄdet, sÄ tror jeg ikke det stÄr Þverst pÄ min sommerferieliste de kommende Ärene. Lopes gitarteknikk, sÊrlig i de frieste lÞpene, blir kanskje litt ensformige etter en stund. Han bruker pÄ mange mÄter den samme teknikken hele veien, med raske korte partier og urymisk, men kreativt pausebruk. I de lÄtene hvor han lar rocken rulle, sÄ fÞler jeg at det sitter mer.

En trio som mer enn gjerne kan fÄ spillejobb pÄ for eksempel All Ears-festivalen i Oslo. Der hadde de passet perfekt inn.

En spennende plate, som dessverre blir litt for ensformig pÄ noen av sporene, men interessant Ä hÞre at slik musikk ogsÄ lages i Portugal.

Jan Granlie

Lois Lopes (g), Robert Landfermann (b), Christian Lillinger (dr)

Skriv et svar