
Eli «Lucky» Thompson ble fÞdt den 16. juni 1924 i Columbia, SÞr-Carolina, og dÞde 30. juli 2005 i Seattle. Han var kjent fra en rekke innspillinger og til og med enkelte samarbeid med norske musikere.
Etter oppveksten i Detroit ble den autodidakte Thompson med i Erskine Hawkins’ band og debuterte i New York i 1943 da han vikarierte for Ben Webster. Han ble med i band og innspillinger ledet av Slam Stewart, Lionel Hampton, Billy Eckstine, Count Bsie, Dizzy Gillespie, Charles Mingus og Thelonious Monk. Senere ledet han egne band, samt at han var med i Milt Jacksons orkester.
I et intervju i Down Beat i 1966 annonserte han at han ville slutte som musiker, og underviste deretter en periode i jazz ved Darthmouth College. Etter de var han noen Är i Frankrike, fÞr han vendte hjem og til Seattle, hvor han levde som arbeidslÞs og bodde i trange kÄr.
PĂ„ tross av at han ble regnet som en viktig musiker i bebop-miljĂžet, ligner han mer den tradisjonelle Ben Webster i sitt spill. Men hans sopransaksofonspill sies Ă„ ha vĂŠrt John Coltranes viktigste inspirasjon, ved siden av Steve Lazy. «Soulâs Nite Out» er innspilt i Barcelona i begynnelsen av mai 1970, noen Ă„r etter at han hadde proklamert at spillingen skulle ha opphĂžrt. Med seg pĂ„ innspiollingen har han den eminente, katalanske pianisten Tete Montoliu, trommeslageren Peer Wyboris og bassisten Eric Peter.
Vi fĂ„r ti lĂ„ter, som hele veien lĂ„ter langt friskere enn man kunne forvente av en musiker som har «lagt opp». Hans sopransaksofonspill pĂ„ litt over halvparten av lĂ„tene er flott. Blant annet fĂ„r vi en fin versjon av «Body And Soul» og hans egen «Spaniola», men ogsĂ„ fine standarder som Ellingtons «I Got It Bad», Gillespies «Bluesân Boogie» og Haggart og Burkes «Whatâs New», ved siden av flere fine Thompson-lĂ„ter. Det er, selvsagt, Thompson som stĂ„r for de viktigste solistbidragene her, men det er ogsĂ„ verdt Ă„ merke seg Montolius sobre og fine pianospill.
En behagelig og fin plate, som ligger et godt stykke unna bÄde Steve Lazy og, ikke minst, John Coltranes mye tyngre og rÞffere sopransaksofonspill. PÄ de lÄtene hvor han plukker fram tenorsaksofonen, hÞrer man straks hvor inspirasjonen ligger. Her er det Ben Websters tone og mÄten Ä spille pÄ som dominerer. Men ogsÄ pÄ tenor lÄter han fint. Selv om det kanskje ikke er sÄ veldig personlig hele veien. Men det er spennende Ä hÞre hvor forskjellig han lÄter pÄ sopran- og tenorsaksofon. Det er som spillestilen blir en helt annen nÄr han tar fram tenoren.
Lucky Thompson var kjent som en relativt vanskelig person Ä ha med Ä gjÞre. Han hadde en stor frykt for trommeslagere, og sÊrlig de europeiske, men pÄ denne skjÊringen hÞres det ut som samarbeidet gÄr helt ok. I sine siste leveÄr bodde han i Seattle, og hans vanskelige sinn og humÞr gjorde at han levde som eneboer og i perioder ogsÄ som hjemlÞs.
Men pĂ„ «Soulâs Nite Out» hĂžres det ut som han hadde to gode dager i studio med fine medmusikanter. Det er blitt en fin plate, som er mer enn verdt Ă„ sjekke ut.
Jan Granlie
Lucky Thompson (ss, ts), Tete Montoliu (p), Eric Peter (b), Peer Myboris (dr)
Â