Lynn Cassiers er en vokalist fra Brussel som oppholder seg innenfor den nye jazz- og improvisasjonsscenen i byen. I Belgia har hun jobbet med moderne jazzensembler som Octurn, The Brussels Jazz Orchestrated og Mäâk. Som vokalist og lydskaper er hun en del av band som Tape Cuts Tape (Trouvé / Cassiers / Thielemans), Lilly Joel (Jozef Dumoulin), Oba Loba, Alexandra Grimal ‘Naga’, Jozef Dumoulin & Lidlboj, og flere andre.
Foruten å opptre solo som et av sine projekter, leder hun sine egne prosjekter: «Imaginary Band» (plate på Clean Feed i 2018) og prosjektet «Yun», som vi møter på denne innspillingen. To mellomstore elektroakustiske ensembler som til tross for en delvis overlappende lineup, har hver sin distinkte lyd og repertoar.
I «Yun» samarbeider hun med barytonsaksofonisten Bo Van der Werf, pianisten Erik Vermeulen, keyboardisten Jozef Dumoulin, bassisten Manolo Cabras og trommeslageren Marek Patrman, og flere av komposisjonene er gjort med tett forbindelse med andre, så som åpningssporet «I You We» som er inspirert av Cole Porters «I Love You». Men hele veien er dette svært original vokalmusikk som ligger i skjæringspunktet mellom moderne jazz og elektronisk musikk a la det man på 90-tallet fikk fra det belgiske plateselskapskollektivet Les Disques de Crépuscule.
Det er mye elektronikk og piano i det som fremføres, og Cassiers vokal og elektronica får ikke den fremtredende possisjon som man kanskje hadde forventet.
Jeg føler at platen blir nesten en slags suite, hvor alt på mange måter henger sammen. Musikken er tilbakelent med mye piano og bass i tillegg til electronicaen. Innimellom går de adskillig lenger ut av «komfortsonen» enn mange av hennes likesinnede, og det er da jeg synes dette blir spesielt interessant. Både Vermeulens piano og Dumoulins Fender Rhodes spiller viktige roller i samspillet, og kompet med Cabras bass og Patrmans trommer fungerer utmerket i sammenhengen.
Jeg synes Cassiers har laget en original og fin plate, som det ikke finnes så mange å sammenligne med. Hun er en original artist, og sammen med sine musikervenner har hun laget en fin plate, som bringer mye av det beste fra 80- og 90-tallets bruk av Fender Rhodes og det som utviklet seg til å bli en litt for navlebeskuende jazzrock, sammen med utmerket vokalkunst.
Jan Granlie
Lynn Cassiers (v, elec), Bo Van der Werf (bs), Erik Vermeulen (p), Jozef Dumoulin (Fender Rhodes, keys), Manolo Cabras (b), Marek Patrman (dr)
