Lederen av prosjektet Machina Mundi, saksofonisten Lubos Soukup er en frilansmusiker, komponist og pedagog med base i København. Hans hovedinstrumenter er tenor- og sopransaksofon, pluss at han også spiller klarinett, fløyte og piano. Han turnerer jevnlig i Europa og har spilt på en rekke internasjonale jazzfestivaler. Han leder Lubos Soukup Quartet, den internasjonalt kvartetten Points Quartet, og dens utvidede versjoner – Points-Rataj Quintet og Points Septet. Han er fast medlem av det skandinaviske bandet MAdHAs, den tsjekkisk-polske kvintetten Inner Spaces, og til slutt det kreative storbandet Concept Art Orchestra.
I prosjektet Machins Mundi samarbeider han med William Larsson på Fender Rhodes, keyboards og effekter, Graig Earle på bass og Daniel Johansson på trommer, og vi får sju komposisjoner av Soukup, alt innspilt i The Village Recording i Vanløse, København i januar 2022.
Og de starter med «Dream», som er en litt for jazzrockrettet komposisjon, hvor Fender Rhodes er et viktig og bærende element sammen med Soukups saksofon. I andresporet, «Mundi Special #1» blir jeg litt mer oppløftet, for her trakterer Soukup klarinett, og både dette litt hatede instrumentet i jazzen og bassen får mye rom. Og da er det greit med litt el.piano under. Og kombinasjonen el.piano og klarinett fungerer godt. Dette er en roligere komposisjon, som glir elegant over i «Black and White Sphinxes», Den første blir en slags kort intro til den andre, med ettertenksomt og fint spill.
«The Wheel of Fortune» er en hurtigere sak, og er en låt hvor Soukups tenorsaksofon legger føringer over et (kanskje) litt for jazzrock-preget komp. Men aldri slik at det går inn under «CTI-stilen» (som jeg hater inderlig). Fint spill fra saksofonen i front og et helt ok el.pianospill, men det er mye bassen og trommene som gjør dette til en fin låt. Deretter følger «Out (of the Garden of Eden)»,en jeg frustreres litt av keyboardset (eller er det Fender Rhodes?), og når tenorsaksofonen blir mikset litt for langt bak i lydbildet, blir ikke denne en gjenganger på spilleren. Men det er en helt ok låt, med lyriske elementer jeg kan like, før vi er over i «The Eight Star», som også, dessverre, blir litt for «glatt» for denne anmelderen. Men jeg kjenner flere personer som sysler med jazz i Danmark som vil elske denne musikken. Så kanskje er det bare jeg som begynner å bli gammel og sær.
Så avslutter de med «The World», platas lengste spor, og kanskje også prosjektets hovedlåt. Her starter det med el.piano, før soprnasaksofonen kommer inn i et veldig typisk lydbilde fra 90-tallet, og for eksempel Chick Corea og Return to Forever og andre som dukket opp på den tiden. Her hadde jeg nok vært mer fornøyd om Larsson hadde spilt akustisk piano, men bass-soloen til Graig Earle er fin, og duospillet (og etter hvert triospillet av B-delen sammen med keyboards og sopransaksofon, tar oss fint inn i neste del av komposisjonen. Larssons el.pianosolo er fin, og det skinner gjennom at han har flere plater med Chick Corea i hyllene.
Dette er blitt en helt ok plate, med noen fine høydepunkter, men dessverre med noen låter som helt sikkert er gode, men hvor min aversjon mot en del av den såkallte jazzrocken, sikkert preger noe av min oppfatning. Men Soukop skriver fine komposisjoner, han er en dyktig saksofoniste og, ikke minst klarinettist, og Larsson kan virkelig traktere el.pianoet og de andre keyboardsene, Earle er en drivende dyktig bassist og Johansson spiller tidsriktig og fint trommer.
Jan Granlie
Lubos Soukop (ts, ss, cl), William Larsson (Fender Rhodes, keys, eff.), Graig Earle (b), Daniel Johansson (dr)
