På skive

MACIEJ OBARA QUARTET

«Three Crowns»
ECM 2662

Den polske altsaksofonisten Maciej Obara har de senere årene markert seg som en av de sterke saksofonister fra hjemlandet. Han inngikk for noen år siden et samarbeid med nordmennene Ole Morten Vågan (bass) og Gard Nilssen (trommer), pluss landsmannen Dominik Wania, som har ført til to plater på ECM, pluss flere internasjonale samarbeid.

Han er født den 18 desember 1981, og etter at tidsregningen passerte 2000, har han spilt med blant andre Marek Kądziela’s ensemble ADHD (med Kasper Tom Christiansen, Piotr Damasiewicz, Rudi Mahal), Tomasz Stanko, John Lindberg og mange flere, blant annet et prosjekt hvor de gjør komposisjoner av Krzysztof Komeda.

På «Three Clowns» gjør de fire noen låter av Obara, men også et par komposisjoner av Henryk Mikolaj Górecki. Og det er en samspillende kvartett vi møter. Vi legger nesten umiddelbart merke til Vågans fine bass-spill, som spruter av energi, samt Nilssens drivende trommespill. Wanias pianospill opåptrer mest som den som skal holde de fire musikerne i sjakk, men han leverer også noen fine solier, blant annet i andresporet «Blue Skies For Andy», som er gjennomtenkt og kreativt – og veldig i den polske tradisjonen.

Og over det hele «svever» nærmest Obara med sin kraftfulle altsaksofontone. Og i tillegg til å spille ytterst fint på hornet, er han en utmerket komponist, som ikke bare lager låter som «passer godt» for altsaksofonen, men som også lager åpninger for de musikerne han spiller med, som spesielt merkes i denne kvartetten.

Men så er det heller ingen «ammatører» han har med i kvartetten. Både Vågan og Nilssen er blant de mest lydhøre og teknisk gode musikerne man har i Europa nå om dagen, og Wania, som er den jeg kjenner minst til av de fire, overbeviser med strålende spill gjennom hele denne innspillingen.

I Norge har det lenge vært et skjellsord når man omtaler noe som «polsk freejazz». Det var musikk ingen forsto noe av, og bare et fåtall «nerder» orket å forholde seg til. Jeg har alltid ment at begrepet har vært misvisende og uten rot i virkeligheten. Den polske jazzen har derimot vært helt i front i Europa helt siden Tomasz Stanko, Adam Makovicz, Zbigniew Namyslowski, Michal Urbaniak og Krzysztof Komeda, gjorde seg gjeldende på det europeiske jazzkartet en gang på 60-tallet. Og Maciej Obara og hans medmusikanter er absolutt med på å føre den gode, polske tradisjonen videre med dette albumet.

Jan Granlie

Maciej Obara (as), Dominik Wania (p), Ole Morten Vågan (b), Gard Nilssen (dr)

Skriv et svar