
Den 4. august 2018 var jeg pÄ Freedom Festival i Koncertkirken i KÞbenhavn for Ä hÞre kreativ og spennende musikk. Tre sett med tre forskjellige konstellasjoner. Og sist ut var en dup med de to bratsjistene Mat Manieri og Tanya Kalmanovitch, og mitt forhold til bratsjen ble endret totalt. Her fikk vi en strÄlende konsert med to av verdens ledende utÞvere av instrumentet innenfor improvisasjonsmusikken, og med platen Magic Mountain i sekken, ble det mange kvelder med deres musikk utover Äret og Ärene etterpÄ.
Tanya Kalmanovitch er en kanadisk fiolinist, etnomusikolog og fĂžrsteamanuensis ved The New School i New York City. Hun jobber mye innenfor den nyere, klassiske musikken, og har reist verden rundt med instrumentet, og spilt med klassiske musikere, pluss at hun har gjort plater med pianisten Myra Melford, KCR Trio og mange andre. Mat Manieri er kanskje den mest brukte bratsjisten innenfor den nyere improvisasjonsmusikken. Han har utgitt en rekke plater i eget navn, pluss at han har samarbeidet med musikere som Borah Bergman. Kris Davis, Whit Dickey, Evan Parker, Ellery Eskelin, Joe Manieri, Joe Morris, Ivo Perelman, Matthew Shipp, Craig Taborn, David S. Ware og mange andre.
Tomo Jacobson kommer opprinnelig fra Polen, men har gjort kÞbenhavner av seg. Her driver han selskapet Gotta Let It Out, samtidig som han ofte er Ä se pÄ de mer frittgÄende scenene i byen, mens Kresten Osgood egentlig ikke trenger noen nÊrmere presentasjon. Han er en av de viktige navene i de danske jazzen, bÄde med egne prosjekter og andres, pluss at han er det reneste oppslagsverket pÄ dansk og internasjonal jazzhistorie.
I 2021 kom innspillingen Variations On No Porticular, hvor de to hadde gĂ„tt i samarbeid med bassisten Tomo Jacobson og trommeslageren Kresten Osgood (anmeldt HER). Og nĂ„ kommer de sannelig ut med Variations On No Porticular Theme â Part 2, som ikke bestĂ„r av «restopplaget» eller tiloversblevne opptak fra den fĂžrste plata, men som i stedet er seks nye variasjoner over et ikke spesifikt tema, som de fire improviserer rundt.
Og pÄ denne «andrerunden» er musikken mer melankolsk og mÞrkere enn pÄ den fÞrste. Det er Manieri og Kalmanovitch som er de som i hovedsak styrer utviklingen i musikken. Men Jacobson og Osgood tar sin rettmessige plass i ensemblet, og bidrar med lyttende, pÄdrivende og fint spill.
De seks variasjonene har akkurat passe variasjon, og man legger hele veien merke til de to bratsjistenes samarbeid og store evne til Ä lytte til hverandre. Og det er forfriskende og spennende Ä fÞlge bÄde Jacobsons kommenterende bass-spill som hele tiden «snakker» til de andre musikerne, og Osgood som legger inn sine kommentarer pÄ utmerket mÄte. Og ved en sÄ tett og god kommunikasjon mellom fire erfarne musikere, fÄr vi fine samtaler, hvor de to bratsjistene er de som snakker mest, men hvor Jacobson og Osgood kommer inn med vettuge kommentarer og innspill.
En spennende og interessant «andrerunde» med fire musikere som virkelig har funnet tonen pÄ denne innspillingen.
Jan Granlie
Mat Manieri (viola), Tanya Kalmanovitch (viola), Tomo Jacobson (b), Kresten Osgood (dr)