Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MARC RIBOT THE YOUNG PHILADELPHIANS

«Live In Tokyo»
ENJA/YELLOWBIRD YEB-7760

Gitaristen Marc Ribot kjenner vi fra en rekke forskjellige sammenhenger. Han har spilt med alt fra Tom Waits til John Zorn, og er en av verdens mest etterspurte gitarister.

Bassisten Jamaladeen Tacuma og trommeslageren G. Calvin Weston husker vi fra flere glitrende konserter med trommeslageren Ronald Shannon Jackson og gitaristen James Blood Ulmers band på klubber og festivaler på 90-tallet. Tacuma har også gjort furore sammen med Ornette Coleman, Kip Hanrahan, The Golden Palaminos, David Moss og sist jeg hørte han, spilte han i et dansk prosjekt med Kresten Osgood, som selvsagt er anmeldt på salt-peanuts.eu tidligere i år.

På denne liveinnspillingen foran et ytterst entusiastisk publikum på Club Quattro i Tokyo, har Ribot i tillegg med seg, vår amerikanske favorittgitarist, Mary Halvorson og tre japanske strykere, i en forrykende liveinnspilling, hvor de spiller musikk fra band fra Philadelphia-området, pluss noen avstikkere. Og vi snakker ikke jazz, men real, amerikansk disko fra 70-tallet, bearbeidet av Ribor og hans medmusikanter, på aller fornemste vis.

Jazzen sitter riktignok ikke i førersetet på denne innspillingen, men med dette stjernelaget på scenen, blir det strålende musikk uansett, og med jazzen i ryggmargen hele veien.

Det starter med The Trammps «Love Epidemic», en soulaktig sak, som kommer fra et av verdens første diskoband. Jeg regner med at det er Ribot som opptrer som vokalist, og det hele er en real fest. Å ha såpass to forskjellige gitarister som Ribot og Mary Halvorson i bandet, sammen med stjernekompet Tacuma og Weston, er uansett hva de gjør, en fest. Og her får man det i bøtter og spann.

De fortsetter med Teddy Pendergrass sin «Love Tko». Pendergrass var en R&B/soul-sanger og låtskriver, som gjorde seg bemerket på 70-tallet, blant annet i bandet Harold Melvin & The Blue Notes, før han gjorde en viss suksess som soloartist på 80-tallet. Han ble lam fra livet og ned i en bilulykke i 1982, og sluttet deretter med musikken, og han døde i 2010. The Young Philadelphians heder hans minne med denne låta, hvor Tacuma har en viktig rolle. Hans elbass-spill her er strålende, sammen med Ribots solide og medrivende bluesgitar.

Diskobandet Silver Connection gjorde låta «Fly, Robin, Fly» til en hit på 70-tallet. Silver Connection var et tysk disco-prosjekt som gjorde plateinnspillinger på 70-tallet med det såkalte Munich Sound. Denne låta er gjort av låtsnekkeren Sylvester Levay, som gjorde det meste av stoffet for gruppen.

Her får vi en slags Ornette Colemansk versjon av diskolåta. Alle diskoelementene er til stede, riktignok i litt tyngre utgave, med Tacumas bass som grunnelement. Mange snakker om at det tøffeste kompet i verden er Sly and Robbie, men jeg er slett ikke sikker, etter å ha gjenoppdaget Jamaladeen Tacuma og Calvin Weston. De er som eneggede tvillinger bak gitarene til Halvorson og Ribot, og de gjør denne litt håpløse diskolåta om til en real festforestilling.

«TSOP (The Sound Of Philadelphia» ble opprinnelig gjort av bandet MFSB (på normert engelsk, Mother Father Sister Broter). Dette var en pool med mer enn 30 musikere med base i Philadelphia, som opererte under kollektivet Sigma Sound Studios. Her bidrar også de tre japanske strykerne, Takato Siba (bratsj), Yoshie Kajiwara (fiolin) og China Azuma (cello) for å tilføye den typiske diskostrykereffekten, i en opprinnelig fryktelig teit dikolåt, som disse musikerne gjør til noe helt annet, og til noe veldig tøft. MFSB var i hovedsak studiomusikere, som jobbet tett med band som Harold Melvin & The Blue Notes, The O’Jays, The Spinners, Wilson Pickett og Billy Paul, så her er vi langt inne i den ekte amerikanske discoen. Selvsagt gjort på Ribots helt egen måte, med akkurat passe mengder frijazz og rock, som gjør diskoen mer enn spiselig.

«Love Rollercoaster» er opprinnelig en låt fra Ohio Players, diskobandet mad kanskje musikkhistoriens mest uspiselige platecovere. Og her kan vi høre at stemningen i Club Quattro står i taket. Jeg vet ikke hvor ofte disse fire musikerne har vært vitne til at publikum har danset vilt og hemningsløst til deres musikk, men jeg er overbevist om at folk danset denne kvelden. Hadde jeg selv vært til stede ved en konsert med dette bandet, skal man slett ikke se bort fra at selv jeg hadde vært ute og tråkket ett og annet trinn. For dette er tøft! Råtøft! De fire musikerne boltrer seg i diskoen, og lager sine helt egne versjoner, som swinger frenetisk, og som gjør at selv den kaldeste nordmann ikke klarer å sitte stille. Her leverer Tacuma strålende bass-spill, sammen med et party av et lydbilde, som bare er fest!

«Do It Anyway You Wanna» er opprinnelig gjort av bandet People’s Choice, og vi får mer amerikansk disko, R&B og soul. Her er det igjen Tacumas bass som dominerer og fascinerer, og det er show å høre stryker-delene i en diskolåt som dette bli gjort av levende strykere, og ikke en synth. Og Tacumas bass-solo på denne låta er nesten hvert alle pengene alene. Storslagent!

Så går de inn for landing med psykologen (!) Van McCoys «The Hustle». Dette var McCoys store hitlåt i 1975-1976, som selv i dag blir spilt på diskoteker rundt om i hele verden, 30 år etter hans død. Ved siden av denne hitlåta, var han kjent som produsenten for 70-tallsartister som Gladys Knight and the Pips, The Stylistics, Arteha Franklin, Stacy Lattisaw og The Softones.

I The Young Philadelphians versjon av låta er det Mary Halvorson som innleder, et godt stykke fra den gitarstilen vi er vant til å høre henne. Etter vel tre minutter kommer Ribot inn med temaet, og vi vet vi kjenner låta fra før. Jeg tror sannelig jeg har tråkket trinn til denne på diskoteket Rondo på Voss en gang i ungdommen (!). Strykerne kommer inn med den typiske diskostryken, og det hele er bare tøft.

At det er mulig å gjøre den forhatte diskomusikken om til stor kunst, hadde jeg aldri forestilt meg. Men Marc Ribot og hans medsammensvorne fra Philly, har gjort det! En aldeles herlig innspilling!

Jeg oppfordrer alle festivalarrangører jeg kjenner til å hente over dette bandet til Norden og gi dem god plass og åpne ganer. For dette innbyr til solid fest og moro, og morsommere enn dette blir det kun med Neneh Cherry og The Thing!

Jan Granlie

Marc Ribot (g), Mary Halvorson (g), Jamaladeen Tacuma (b), G. Calvin Weston (dr), Takako Siba (bra), Yoshie Kajiwara (vio), China Azuma (c)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.