På skive

MAREK POSPIESZALSKI

«Polish Composers of the 20th Century»
CLEAN FEED, CF585CD

Polen har i mange år vært en smeltedigel for nyskapende, kreativ og spennende jazz og samtidsmusikk. I mange år var betegnelsen «polsk frijazz» for mange et munnhell som betydde uforståelig «pling plong» som vanlige folk ikke forsto. Men det skyltes mye mer at de ikke visste hva den polske jazzen inneholdt. Det bør være nok å nevne navn som Krzysztof Komeda, Tomasz Stanko, Janusz Kowalski, Adam Makowicz, Zbigniew  Namyslowski, Zbigniew Seifert, Michael Urbaniak og Urszula Dudziak, eller de som er dominerende i dagens jazz, Anna Maria Jopek, Marcin Wasilewski, Leszek Mozdzer, Arthur Tusnik, Tomasz Dąbrowski og en rekke andre.

Nå har saksofonisten og fløytisten Marek Pospieszalski satt sammen et åttemanns band for å hylle noen av de toneangivende, polske komponistene fra det 20. århundre med denne dobbeltCDen, hvor han har satt sammen et band bestående av han selv på diverse saksofoner, fløyter og klarinetter, Piotr Chęcki på tenorsaksofon, Tomasz Dąbrowski på trompet, Tomasz Sroczyński på bratsj, Szymon Mika på gitarer, Grzegorz Tarwid på piano, Max Mucha på bass og Qba Janicki på trommer og soundboard. Og resultatet tolker jeg som en stor hyllest til en rekke polske komponister, gjort av jazzmusikere – og på jazzens vilkår.

Marek Pospiedzslsli kommer fra en stor musikalsk familie, og han har de senere årene vært å høre i en rekke polske prosjekter.

På dette dobbeltalbumet, som varer i nesten to timer, har han studert partiturer av komponister som av Jan Krenz, Tadeusz Baird, Kazimierz Serocki, Tomasz Sikorski, Witold Szalonek, Bogusław Schaeffer, Marek Stachowski, Andrzej Panufnik, Roman Palester, Zbigniew Rudziński , Włodzimierz Kotoński og Zygmunt Krauze. Og ved å velge et såpass stort utvalg komponister, får vi også et rikt utvalg av klanger og farger, med uvanlige instrumenter som et gammelt skandinavisk «kontorpiano» eller en spole-til-spole båndopptaker. Men hele tiden er det noe typisk øst-europeisk over musikken. Den gjenspeiler mye av Polens historie i musikk, og med å gjøre dette med i hovedsak jazzmusikere, kan man nesten sammenligne musikken med noe Gil Evans kunne ha gjort, hadde han vært øst-europeer og ikke amerikaner.

Arrangementene er tette, men ikke uten at de enkelte musikerne får «breie» seg over et stort område, og gjøre dette til en ytterst spennende utgivelse.

Av solistene, hvis vi kan kalle de det, siden ingen legger ut på lengre strekk, stikker trompeteren Tomasz Dąbrowski seg ut i positiv retning. Det kan være at vi legger spesielt merke til han, på grunn av at trompeten skiller seg ut fra det nesten massive og dunkle lydbildet. Musikken er innimellom kompleks og kan virke litt ensformig. Men lytter du godt, vil du høre at det hele tiden foregår små detaljer som er med på å gjøre innspillingen ytterst spennende.

En slik plate skiller seg relativt kraftig ut fra det meste av annen musikk vi får i Europa i dag – for ikke å snakke om fra USA. Dette er veldig polsk musikk, det er teknisk briljante musikere, arrangementene er tette og fine, og de åtte musikerne er med på å gjøre dette til en svært interessant utgivelse, som jeg kommer til å bruke mye tid på utover sommeren og høsten.

Et gjennomarbeidet «verk», som grenser til beskrivelsen «mesterverk».

Jan Granlie  

Marek Pospieszalski (ss, as, ts, cl, acl, fl, tape), Piotr Chęcki (ts), Tomasz Dąbrowski (tp) Tomasz Sroczyński (viola), Szymon Mika (g), Grzegorz Tarwid (p), Max Mucha (b), Qba Janicki (dr, soundboard)

Skriv et svar