Den amerikanske komponisten og orkesterlederen Maria Lynn Schneider, ble født den 27. november 1960. Hun er en amerikansk komponist og jazzorkesterleder som har vunnet flere Grammy Awards. Hun ble født i Windom, Minnesota, og studerte musikkteori og komposisjon ved University of Minnesota. Hun har også en mastergrad i musikk fra Eastman School of Music, og studerte også ved University of Miami. Etter å ha forlatt Eastman, ble hun ansatt av Gil Evans som hans kopist og assistent.
Hun samarbeidet med Evans i noen år, og jobbet med ham på musikk for en turné med Sting, og hjalp han da han skrev musikken til filmen «The Color of Money». Deretter ble hun en av de mest anerkjente komponistene og bandlederne i sin generasjon, og hun mottok en NEA Apprenticeship Grant for å studere med Bob Brookmeyer i 1985.
I 1988 dannet hun sitt første band i samarbeid med sin daværende ektemann, jazztrombonisten John Fedchock. Både den gruppen og ekteskapet hennes gikk etter hvert i oppløsning, men Schneider dannet Maria Schneider Jazz Orchestra i 1992, som spilte ukentlig på jazzklubben Visiones fra 1993 til spillestedet stengte i 1998. Albumene med bandet er gitt ut som Maria Schneider Orkester siden 2000.
Siden 2005 har Maria Schneider Orchestra gjort en årlig Thanksgiving-konsertserie på Jazz Standard i New York City. Orkesteret har også spilt på en rekke jazzfestivaler i Europa, Sør-Amerika og Asia. Schneider har opptrådt med over 80 større band i over 30 land og har undervist ved universiteter over hele verden. I 2013 fikk hun en æresdoktorgrad fra University of Minnesota. I 2018 var hun «Artist in Residence» under Moldejazz i Norge, hvor hun gjorde flere konserter, med blant andre Trondheimsolistene og Ensemble Denada, pluss at hun ledet workshops med Midtnorsk Ungdomsstorband og Akershus og Oslo Ungdonsstorband.
Nå er hun ute med en ny innspilling med sitt storband, utgitt på ArtistShare, hvor fansen er med på å finansiere innspillingen. Dette er en dobbeltCD, fordelt på en plate kalt «The Digital World» og en hun har kalt «Our Natural World». Selv sier hun blant annet følgende om prosjektet: «Når jeg hører på mine tidligere innspillinger, er det lett for meg å se hvordan musikken min alltid har reflektert verden rundt meg. Men i disse dager føler jeg at livet er sterkt påvirket av to veldig polariserte verdener: den digitale, og den organiske verden. Mens den ene verden klager desperat for å få vår konstante oppmerksomhet, trenger den andre ikke noen av oss i det hele tatt. Midt i støyen krever det nå stor innsats for å ta skikkelige pauser fra den digitale verden, slik at vi får full tilgang til den organiske verden som opptar oss. Jeg føler at begge disse motsatte verdener er representert i den nye musikken min, og jeg har bestemt meg for å gjøre dette til to album som gjenspeiler disse to polare ytterpunktene».
Og i den digitale delen åpner de med «A World Lost» hvor gitaristen Ben Monder og tenorsaksofonisten Rich Perry er solister. Og gjennom de fem komposisjonene i denne «avdelingen» føler jeg vi får et godt innblikk i hva Schneider mener om vår digitale virkelighet. Vi får gode, men ikke revolusjonerende solier av blant andre tenorsaksofonisten Donny McCaslin, barytonsaksofonisten Scott Robinson, som avleverer strålende spill i fjerdesporet, «Sputnik», altsaksofonisten Dave Pietro og trompeterne Greg Gisbert og Mike Rodriguez, som begge benytter elektroniske «dippedutter» for å få fram den spesielle (og lit «digitale») trompetlyden.
Men det er komposisjonene til Schneider man merker seg mest. Og det er tydelig å høre at hun har tatt mye lærdom av samarbeidet med Gil Evans. Komposisjonene er kompakte og innfløkte, og er ikke beregnet på «hvem som helst». Med det mener jeg at du skal ha lang erfaring og kunnskap om «å lese blekker» for å mestre de komposisjonene Schneider har skrevet. Og det «holdet» hun nå har samlet i sitt storband, mestrer arrangementene på en utmerket måte. Innimellom er det nesten så det låter for perfekt. For det er nesten ikke mulig å sette fingeren på noe som ikke er fullkomment i arrangemene og fremføringene. Et par av komposisjonene, andresporet «Don’t Be Evil» er skrevet på bestilling fra David og Ginger Komar gjennom ArtstShare, mens sistesporet, «Data Lords» er en bestilling fra Library of Congress Da Capo Fund, med støtte fra Reva og David Logan Foundation, som en hyllest til David Logan, og er kreative og spennende komposisjoner som virkelig krever sine musikere.
Andre-platen, «Our Natural World» starter med Gary Varsace og hans accordeon i den vakre «Sanzenin», før de fortsetter med «Stone Song», hvor jeg synes Scheiders fascinasjon for fugletitting kommer godt fram. Her er Steve Wilson solist på sopransaksofon. Dette er kanskje den mest «avanserte» komposisjonen på platen, og viser virkelig fram hvor dyktig dette storbandet er, samtidig som Wilson virkelig får vist seg fram med strålende spill i «fugleavdelingen».
I «Look Up» møter vi pianisten Frank Kimbrough, som kan mer enn sin Monk, og trombonisten Marshall Gilkes, med nesten «klassisk» trombonespill, før vi får «Braided Togeteher», en vakker balladelignende sak med Dave Pietro som solist på altsaksofon. En komposisjon som nærmest er skrevet for Pietro, og som er helt i Evans/Davis-landskapet.
«Bluebird», er bestilt av The Hopkins Center ved Dartmouth College, The Flynn Center for the Performing Arts og The Center for Performing Arts ved Penn State Universaty, og hadde sin premiere i april 2016, og har ikke så mye med den gamle Beatles-låten å gjøre, selv om jeg synes den ligger «tett på» og befinner seg i samme landskap. Her hører vi Steve Wilson som solist på altsaksofon og Gary Versace på accordeon, i en nydelig låt laget av Schneider. Og jeg imponeres av hvor perfekt arrangementet er, før de runder av med «The Sun Waited For Me», med Donny McCaslin som solist på tenorsaksofon. Her får vi melodien spilt av Marshall Gilkes på trombone, og som tidligere, fremføres melodien nesten på klassisk vis. Gilkes har en nydelig tone i hornet, som mange ikke vil forbinde med trombone, men mer en euphonium eller et franskhorn. Og når Versace overtar på accordeon, er vi nesten så nær en norsk skjærgårdsmelodi det er mulig å komme. Enkelt og deilig, og ikke minst – vakkert.
Det som fascinerer meg mest med denne dobbelplaten, er i første rekke de fantastiske arrangementene av de fine komposisjonene gjort av Schneider. For det andre er det variasjonen i de to delene, hvor «The Digital World» er omtrent så tett på det digitale Schneider våger seg, mens «Our Natural World» åpner seg mye mer opp, og viser at det er i denne verdenen Schneider virkelig føler seg hjemme.
For den som vil vite mer om hva Schneider mener om musikken sin på denne innsillingen, og særlig «Data Lords» som ble laget for The Library of Congress, anbefaler jeg å sjekke ut intervjuet med henne gjort av Larry Appelbaoum på Library of Congress sin hjemmeside. Intervjuet finner du HER.
På baksiden av coveret skriver Scheider om de to verdenene dette plateprosjektet innebærer, «A story of two worlds…» som på mange måter sammenfatter projektet: «one clutters the mind / the orher clears it // one seduces and exploits / the other nurtures // one ultimately isolates / the other truly connects // one clamors for our attention / the other simply awaits it / one force-feeds answers / the other inspires questions // one manipulates out thoughts / the other grants freedom of thought»
Jan Granlie
Maria Schneider (comp, cond), Steve Wilson (as, ss, cl, fl, afl), Dave Pietro (as, cl, fl, afl, piccolo), Rick Perry (ts), Donny McCaslin (ts, fl), Scott Robinson (Bbcl, bcl, contrabcl, bs, muson), Tony Kadleck (tp, flh), Greg Gisbert (tp, flh), Nadje Noorhuis (tp, flh), Mike Rodriguez (tp, flh), Keith O’Quinn (tb), Ryan Keberle (tb), Marshall Gilkes (tb), George Flynn (btb), Gary Versace (acc), Ben Monder (g), Frank Kimbrough (p), Jay Anderson (b), Johnathan Blake (dr)
