Den danske perkusjonisten Marilyn Mazur, har siden tidlig 80-tall markert seg som skandinavias ledende perkusjonist. Gjennom samarbeid med Miles Davis, Jan Garbarek, Jon Balke, Eberhard Weber, Gil Evans Orchestra, Wayne Shorter, og med sine to egne band, Shamania og Future Song, har hun vært en inspirator for mange yngre, kvinnelige musikere i Danmark og ellers rundt i verden. Og jeg våger den påstanden at grunnen til at det finnes en god del kvinnelige perkusjonister i den danske jazzen, er på grunn av Mazur.
Nå er hun ute med en «ny» plate med sitt band Future Song. Ikke på den måten at musikken på platen er ny, men det er først nå Mazur har satt seg ned og samlet tidligere, ikke utgitte opptak for denne utgivelsen.
Future Song eksisterte fra 1989, da hun valgte å forlate Miles Davis, og fram til 2009, med forskjellige bandsammensetninger. Da hun fylte 60 år i 2015, gjorde bandet et nytt samarbeid, og den musikken vi får servert på den nye platen starter med et opptak som ikke kom med på den første platen i 1990, tre låter fra Copenhagen Jazzhouse i 2015, fire låter fra Stormen Konserthus i Bodø, under Bodø Jazz Open samme året og et opptak fra Moldejazz i 2008, da Mazur var Artist in Residence.
På opptakene fra 1990 hører vi Aina Kemanis (v), Elvira Plenar (keys), Nils Petter Molvær (tp), Klavs Hovman (b), Audun Kleive (dr) og Mazur på perkusjon, på opptakene fra 2015 hører vi Nils Petter Molvær (tp), Hans Ulrik (s), Tone Aase (v), Makiko Hirabayashi (keys), Eivind Aarset (g, elec), Klavs Hovman (b) og Audun Kleive (dr), i tillegg til Mazur på perkusjon og vokal, mens opptaket fra Molde er med Hans Ulrik (s), Tone Aase (v), Makiko Hairabayashi (keys), Krister Jonsson (g), Klavs Hovman (b), Audun Kleive (dr) og Mazur på perkusjon.
Vi får servert ni komposisjoner, alle gjort av Mazur, og det er selve «kremen» av skandinaviske musikere hun har samlet til disse konsertene.
Musikken er, for den som kjenner Mazur fra før, velkjent. Det er lett å høre hvor i verden musikken er laget, og særlig i de opptakene som innbefatter Nils Petter Molvær og Eivind Aarset, er dette som 90-tallets beste skandinaviske musikk er blitt samlet på en plate. Mazur skriver fine melodier, som gir rom for medmusikantene til å sette seg inn i Mazurs stemninger, og følge hennes anvisninger og resultatet blir akkurat slik Mazur har drømt om at det skal låte. Og hver gang jeg hører trommeslageren Audun Kleives distinkte trommespill blir jeg like imponert. Han er med på å fargelegge denne musikk på sin helt egen måte, og jeg vet nesten ikke om noen trommeslagere som gjør det bedre enn han.
Jeg vil tro at de som var til stede på disse konsertene, satt igjen med et godt smil om munnen etterpå. For dette er deilig musikk, som svever av gårde akkurat slik vi gjerne vil ha det når Mazur og hennes venner møtes. Og selv om det er brukt forskjellige lydfolk på de forskjellige stedene (Bjarne Hansen i Sun Studio i 1990, Tim Haris i Copenhagen Jazzhouse, Sven Persson i Bodø og Thomas Hukkelberg i Molde), så er lyden temmelig lik på alle opptakene.
Dette er rett og slett blitt en nydelig plate for ettersommeren og høsten. Mazur og hennes venner leverer strålende musikk fra start til mål, og ikke skjønner jeg hvorfor denne gjengen ikke skulle treffes igjen for flere konserter og plateopptak.
Jan Granlie
Marilyn Mazur (perc, v), Aina Kemanis (v), Tone Aase (v), Elvira Plenar (keys), Nils Petter Molvær (tp), Hans Ulrik (s), Makiko Hirabayashi (keys), Eivind Aarset (g, elec), Krister Jonsson (g), Klavs Hovman (b), Audun Kleive (dr)
