Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MARINA HASSELBERG

«Red»
REDSHIFTRECORDS

I løpet av det siste tiåret har cellisten Maria Hasselberg vært på en særegen reise, som på forskjellige måter har ført henne gjennom tidlig musikk, fri improvisasjon, utkanten av popmusikk, elektronikk, moderne kammermusikk og en rekke tverrfaglige samarbeid. Hennes grundige utforskning av musikken har endt opp med Red, som blander ulike elementer fra ulike musikalske verdener. Platen er innspilt av fiolinisten og produsenten Jesse Zubot, som også er med på platen på en låt, og fører lytteren gjennom en elektronikk-influert og personlig reise som vever komposisjoner fra Domenico Gabrielli til Linda Catlin Smith, sammen med spontane improvisasjoner med Hasselberg midt i en besetning av hyppige samarbeidspartnere: Aram Bajakian på gitar, Kenton Loewen på trommer, Giorgio Magnanensi på elektronikk og Jesse Zubot på fiolin.

Hennes nære og tette forhold til celloen ble tent da hun var 11 år, under studiene ved musikkakademiet i Évora, i hjemlandet Portugal. Hun fullførte senere en bachelorgrad i Lisboa, og i 2008 kom hun til Canada for å ta en mastergrad ved University of Western Ontario. Siden hun valgte å bli i Vancouver, har hun blitt en fast del av byens musikalske miljøer – både som cellist og som en viktig kreativ pådriver.

I 2016 mottok hun City of Vancouver Mayor’s Arts Award for Emerging Artist in Music. Hun var også hovedartist for Pro Musicas 2017 Sonic Boom Music Festival – en begivenhet som kulminerte med en utsolgt konsert hvor hun hadde premiere på 11 nye verk for cello og elektronikk. Som kunstnerisk leder for NOVO Ensemble har hun bestilt og fremført en rekke verk – spesielt av kanadiske komponister. I 2016 ble gruppen kåret til beste klassiske ensemble i Vancouver Is Awesome Reader’s Poll, flankert av Vancouver Symphony og Vancouver Chinese Music Ensemble. Den lange listen over verk hun har urfremført spenner fra Howard Skemptons spartanske lyrikk til popeksentrikeren Veda Hille, og andre Vancouver-artister som cellisten Peggy Lee og John Oswald, Jordan Nobles, Michael Oesterle, Lisa Cay Miller og Andrea Young. Hasselberg fungerte som hovedcellist for Vancouver Island Symphony, mens hun samtidig samarbeidet med Vancouver New Music, Early Music Vancouver, Sound of Dragon Ensemble, Redshift Music Society, Turning Point Ensemble, Okkyung Lee, Kee Avil, Lan Tung, Sarah Davachi, Uri Caine, Ingrid Laubrock og Endlings, duoen til John Dieterich fra Deerhoof og den Pulitzter-prisvinnende komponisten Raven Chacon.

Red, får vi 10 komposisjoner og frie improvisasjoner, og de starter med Domenico Gabriellis «Ricercar Primo», for solo cello og elektronikk. Og allerede her oppdager vi en uhyre dyktig cellist som forholder seg fint til elektronikken, som her danner bakteppet for hennes (nesten) klassiske spill. «Só» er også en duo mellom cello og elektronikk, og de beveger seg fint inn i det mer eksperimentelle samtidig som de beveger seg over mot Nord-Afrika, med Hasselbergs cello i førersetet, før vi får «Where the Sand is Hot», sammen med et gitarspill som igjen tar oss mot Midt-Østen og Nord-Afrika, og en musiker som oudspilleren Ahmed Brahem, i fri «utfoldelse» (og kanskje til hennes røtter i Portugal). Her får hun selskap av Aram Bajakians gitar og Kenton Loewens trommer. Her gjør Hasselberg det nord-afrikanske på celloen, mens vi får et klart og «rent» gitarspill som «samler» melodien på en fin måte over Loewens trommer. Dette er eksperimentell cellomusikk med tilbehør som går rett i sjela. Strålende!

I «Deep Blue» improviserer Hasselberg igjen med Magnanensi. Her er musikken adskillig mer svevende, men samtidig nedpå, og samspillet mellom elektronikken og celloen er fin, og viser at dette er to musikere som kan kunsten å kommunisere tett og fint. Det hele vokser og vokser gjennom de nesten fire minuttene improvisasjonene varer, med «sprelsk» elektronikk under, ved siden av og over Hasselbergs lange cellotoner, før vi får «Ricercar», som er komponert av Linda Caatlin Smith, og som tar oss tilbake til det klassiske cellospillet. Dette er et stykke skrevet for solo cello, og beviser at Hasselberg også er en utmerket klassisk utøver.

«Feras» er en fri improvisasjon mellom Hasselberg og Loewen, og er en mørk sak hvor de dypeste strengene i celloen brukes flittig over et løst og fint trommespill, før Hasselberg utfolder seg fritt og fint, mens tittelsporet, «Red» er en fri improvisasjon med Hasselbergs cello, Bajakians gitar og Jesse Zubots fiolin. Å få med en fiolin på «toppen» gjør seg godt, og det er tydelig at Zubot og Hasselberg har mye til felles i oppfattelsen av fri improvisasjon, for de glir fint sammen med Bajakians neddempede gitar.

«At a Distance» er komponert av Martin Reisle for solo cello og gitar, og selv om denne er komponert, er det store åpninger for fri improvisasjon. Med enkelt gitarspill og en (nesten) svevende cello på toppen, blir dette en vakker komposisjon som bringer oss litt inn i det klassiske, men med mer enn nok improvisasjonselementer som gjør dette til en perle av en låt. Fin kommunikasjon og fremragende spill fra begge musikerne.

«Signal» er nok en fri improvisasjon mellom Hasselberg og Magnanensi, som starter på null og vokser fint utover i de drøye tre minuttene den varer. I starten høres det nesten ut som Hasselberg er i ferd med å stemme celloen, mens elektronikken får regjere nærmest fritt. Relativt høye cellotoner over kreativ elektronikk, som fører til en ettertenksom improvisasjon som glir mer og mer over i det klassiske, før de nesten sømløst glir over i avslutningen, «Things Fall Apart», som er skrevet av Craig Aalders for cello og tape. I de tidligere «komponerte» stykkene, har det klassiske kommet klart fram, men her føler jeg Hasselberg beveger seg fritt og fint i det improviserte landskapet.

Marina Hasselberg var et helt ukjent navn for meg da jeg satte på platen første gang. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk på forhånd, fordi coveret, og spesielt coverbildet, ga inntrykk av at vi her fikk en relativt «lettbeint» innspilling i det populærmusikalske landskapet. Men feil kan man altså ta. Hasselberg har med Red laget en strålende plate godt innenfor det fritt improviserte landskapet, som fascinerer fra start til mål.

Vakkert, spennende og ytterst interessant!

Jan Granlie

Marina Hasselberg (c), Aram Bajakian (g), Kenton Loewen (dr), Giorgio Magnanensi (elec), Jesse Zubot (vio)  

Skriv et svar