Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

MARIUS NESET

«Happy»
ACT, 9054-2

Den norske saksofonisten Marius Neset har vel aldri blitt betegnet som en «surpump». De som har truffet han, vil nok heller kalle han en sprudlende person, som kun i de (mange) tilfellene hvor det gÄr dÄrlig med hans favoritt-fotballag, Brann, viser tegn pÄ tunge depresjoner. Men i den senere tiden har det gÄtt relativt godt for Brann, selv om de har befunnet seg i «de lavere divisjoner». Men nÄ er det pur glede i Brann og i Bergen (og hos Neset). For i Är rykker herrelaget opp i elitedivisjonen og kvinnelaget er bÄde blitt cupmestere og de har vunnet Toppdivisjonen flere serierunder fÞr slutt.

SÄ det er kanskje derfor denne «duracel-kaninen» av en saksofonist fÞler seg sÄpass hÞyt oppe akkurat nÄ, at han har valgt Ä kalle den nye plata si for Happy.

Her mÞter vi han sammen med et britisk/dansk/svensk «hold», bestÄende av han selv selv pÄ tenor- og sopransaksofon, Elliot Galvin pÄ keyboards, Magnus Hjorth pÄ piano, Conor Chaplin pÄ bass og Nesets mangeÄrige samarbeidspartner og «vÄpendrager», Anton Eger pÄ trommer og perkusjon. I tillegg har han med Ingrid SÞfteland Neset pÄ piccoloflÞyte pÄ en lÄt.  Albumet er innspilt i The Village Studio i KÞbenhavn i juni i Ä, noe som vanligvis garanterer god lydkvalitet, og alle lÄtene er komponert av Neset, med assistanse av Eger pÄ tre lÄter og Galvin pÄ en.

I lÞpet av karrieren har Neset fremstÄtt som en av de mest pÄgÄende og energiske saksofonistene i «klassen». Han er ofte blitt sammenlignet med Michael Brecker pÄ grunn av hans tekniske dyktighet, men pÄ hans nyere innspillinger har han roet seg ned en del. Men hele tiden har man lagt merke til hans utolige dyktighet bÄde som komponist og saksofonist.

Her starter de med tittelsporet «Happy», og jeg hadde forestilt meg at Neset og hans lagkamerater ville «ta helt av» i pur glede pÄ denne lÄten. Men i stedet fÄr vi en litt neddempet jazzrocklÄt, hvor Neset boltrer seg over et heftig jazzrock-komp hvor Eger raser av gÄrde helt i Nesets Änd.

De tar det enda mer ned i starten pÄ «Wildlife», men hele veien er det Nesets utrolige teknikk som skinner. Men det varer ikke lenge fÞr Egers teknisk spennende trommespill drar lÄta i en tÞffere retning, og Nesets sopransaksofon kan blomstre pÄ toppen. Her utmerker ogsÄ Galvin seg med tÞft keyboardspill, mens Hjorth er den som holder «tÞmmene» slik at det hele ikke ender i kaos. En fin lÄt hvor det skjer mange stemningsskifter i lÞpet av de drÞye seks minuttene, og hvor Neset hele tiden ligger pÄ toppen med utsÞkt og tÞft spill.

Den korte «Good Night», er som en godnattmelodi, hvor man nesten fÄr en kirkefÞlelse og innledningen til en messe, fÞr vi fÄr «The Unknown», som starter som en slags forlengelse av godnattlÄten, fÞr bassen til Chaplin legger en bassfigur som fÄr oss alle til Ä vÄkne og sprette opp i sittende stilling i sengen. Mer jazzrock, men jazzrock fremfÞrt pÄ en «klok» mÄte, hvor det kreative stÄr i front, adskillig mer enn drivende og rocka rytmer, noe Eger er medansvarlig for. Innimellom kan det nesten bli for mye av det gode, men vi godtar det.

«A Hand to Hold» starter med Hjorths balladespill pÄ piano, og det er nesten som vi bare sitter og venter pÄ at det skal «smelle». Men nÄr Neset kommer inn pÄ tenorsaksofonen, kan vi senke skuldrene og nyte denne vakre balladen, hvor Hjorth fÄr vist seg fint fram under og ved siden av Nesets fine balladespill. Og i «Kingdom» er det tydelig at Brann har vunnet en kamp, for her fÄr vi fint og lyst spill fra kapellmesteren, som drar de andre med i den fine «Hearts», som jeg kanskje synes blir litt stillestÄende, for i lÞpet av lÄta begynner jeg umerkelig Ä konsentrere meg om hva som skjer utenfor vinduet.

SÄ fÞlger «Island», som allerede fra start bringer vinteren inn pÄ arbeidsrommet med Hjorths pianospill. Og her er det ikke snakk om smÄholmene og Þyene utenfor Os, hvor Neset kommer fra, men fra det kalde klimaet pÄ Island. Her fÄr vi en fin bass-solo fra Chaplin, i beste jazzrockstil, og igjen er Hjorth frampÄ med fint spill. Mot slutten kan vi fornemme at stormen er pÄ vei, og lÄta skifter litt karakter, pÄ en mÄte som gjÞr den original og billedskapende, fÞr de avslutter med Neset og Galvins «Diamonds», som jeg egentlig fÞler blir litt unÞdvendig, selv om lÄten bygger seg fint opp etter hvert. Nestets sopransaksofon flyter fint over et litt tett og (kanskje) litt preglÞst komp, hvor Eger forsÞker Ä Äpne opp med energisk trommespill.

Platen er utgitt pÄ det tyske selskapet ACT, som jeg tidligere har anklaget for Ä komprimere musikken med tanke pÄ radiospilling og streaming. Og det samme fÞler jeg er tilfellet pÄ «Happy». Riktignok er ikke hÞrselen til denne anmelderen like god som i ungdommen, men selv jeg hÞrer at komprimeringen gjÞr det vanskeligere Ä skille hvert instrument. Noe som er problematisk, for den enkelte musiker leverer spill som bÞr kunne skilles ut mye bedre enn tilfellet er her. Dessverre!

Musikken til Marius Neset fortjener et Ă„pent lydlandskap, for den musikken han og de andre har laget til denne innspillingen er spennende, variert og, kanskje det viktigste av alt – de forteller interessante historier.

Jan Granlie

Marius Neset (ts, ss), Elliot Galvin (keys), Magnus Hjorth (p), Conor Chaplin (b), Anton Eger (dr, perc), Ingrid SĂžfteland Neset (fl)

Skriv et svar