På skive

MARTIN BEJERANO

«#Cubanamerican»
FIGGLAND RECORDS, FR-003

Pianisten Martin Bejerano holder til i Miami, Florida, og har vært aktiv som profesjonell musiker siden han var femten år, da han begynte sin karriere og spilte George Gershwins «Rhapsody in Blue», mens han fortsatt gikk på videregående skole. Som utdannet ved New World School of the Arts, mottok han et fullt stipend for å gå på Florida State University, hvor han studerte klassisk piano med Leonidas Lipovetsky, og jazzpiano, komposisjon og arrangement med Bill Peterson, som han siterer som en av hans viktigste påvirkninger. Deretter tok han en mastergrad fra University of Miami. I løpet av denne tiden vant han tredjeplass i Great American Jazz Piano Competition i 1999, og ble valgt til å delta på Thelonious Monk Institute Jazz Colony. Sommeren 2000 bestemte han seg for å flytte til New York City for å videreutvikle karrieren. Flyttingen viste seg å være bra, og på mindre enn et år ble han bedt om å bli med i kvartetten til trommeslageren Roy Haynes.

I 2004 ble innspillingen deres «Fountain of Youth» nominert til en Grammy for beste instrumentaljazzalbum, og dette var Bejaranos første innspilling på et stort plateselskap. I januar 2002 ble han med i gitaristen Russell Malones kvartett, og turnerte og spilte inn med gruppen i over åtte år, mens han fortsatte å turnere med Roy Haynes Quartet. Etter å ha spilt med band og musikere som Christian McBride Band, Dave Holland, Pat Metheny, Ron Carter, Lonnie Plaxico, Bryan Lynch, Adam Nussbaum, Roy Hargrove, Arturo Sandoval, Mingus Big Band, Marcus Strickland, E.J. Strickland, John Faddis, Wycliffe Gordon, Rick Margitza og Chick Corea, kan man enkelt få en følelse av det er et stort talent vi møter her.

På «#Cubanamerican» møter vi han sammen med bassisten Edward Perez, trommeslageren Ludwig Afonso, perkusjonisten Samuel Torres og vokalisten Roxana Ahmed. Mesteparten av musikken er lt av Bejerano, men vi får også bandet versjoner av Francesco Galans «Ay Cosita Linda (A Gringo Fantasy)», som åpner «ballet», Sonny Rollins’ «Doxy», Bill Carey og Carl Fishers «You’ve Changed» og Antonio Fuentes og Crescencio Salcedos «Mi Cafetal».

Og det er en dyktig og teknisk dyktig pianist vi får møte. Og sammen med medmusikantene får vi typisk musikk fra Florida, som har klare røtter til den cubanske musikken. I motsetning til mange av de andre pianistene vi har fått høre som har omtrent samme bakgrunn som Bejerano, som garantert er en del av det exil-cubanske musikkmiljøet i delstaten, så er ikke dette kun en oppvisning i hurtig pianospill, selv om vi får en del av det også, men mye mer en gjennomtenkt og følelsesmessig plate som oser av sommer, lange kvelder i strandkanten og gjerne med en fargerik drink i høyrehånda.

Versjonen av «Doxy» fremføres på en original og fin måte, med mye respekt til komponist Sonny Rollins, med fint piano-og bass-spill i fronten, og «standarden» «You’ve Changed» gjøres på en avslappet og fin måte. Og Bejaranos egne komposisjoner, som har adskillig mer cubanske rytmer i seg enn de forannevnte, beviser at den godeste pianisten kommer til å skape seg et stort navn innenfor venner av den cubanske, rytmiske musikken i tiden framover.

Dette er blitt en gjennomført og fin plate med denne musikken, og adskillig mer variert enn vi hørt fra hans kolleger innenfor denne musikken. Men mot slutten, i «B. Radley (Electro MIDI Shred Remix)», synes jeg ikke hans overgang til keyboardet fungerer helt godt, og avslutningen, «(supernova)», høres mer ut som et ekstranummer på konsert som er mer en låt hvor «sjefen sjøl» skal ta ut det siste av de cubanske røttene, uten at det blir særlig spennende.

Jan Granlie

Martin Bejerano (p, keys), Edward Perez (b), Ludwig Afonso (dr), Samuel Torres (perc), Roxana Ahmed (v)

Skriv et svar