På skive

MARTÍN LEITON

«Desde a Bajo»
UNDERPOOL STUDIO & LABEL, UNDP-052

Den spanske bassisten Martín Leiton arbeider til daglig som professor ved Taller de Masics Superior de Barcelona, og er en erfaren bassist og gitarist. Han har spilt i grupper med blant andre Jeff Ballard, Dave Kikoski, Kenny Werner, Perico Sambeat, Albert Bover, Jorge Pardo og Chano Domínguez, og han har turnert med blant andre Jorge Drexler, Niña Pastori, Juan Perro og Mala Rodríguez.

På sin nye plate, «Desde a Bajo», som er hans fjerde album som leder, møter vi han sammen med pianisten Toni Saigi, tenorsaksofonisten Santi de la Rubia og trommeslageren Jorge Rossi, som mange kjenner fra samarbeid med blant andre den danske gitaristen Jacob Bro og den norske trompeteren Arve Henriksen.

På Leitons nye innspilling får vi seks komposisjoner av Leiton, pluss Jimmy van Heusen og Johnny Burkes «But Beautiful» som avslutter denne platen.

De starter med «Rains each Day», en drivende og god jazzlåt av det mer «streite» slaget, med fint spill fra alle fire musikere, men hvor vi spesielt legger merke til bass-spillet, som er mikset temmelig langt framme i lydbildet. Og det er bassen som hele veien driver musikken framover, og i flere av sporene, blant annet andresporet, «Gran Karma» fører Leiton de andre musikerne i et drivende spill, ved sin intro.

Hele veien er det «røddig spell» fra alle fire. de la Rubia spiller tenorsaksofon med en relativt lys tone i hornet, i alle fall i ensemblespillet. Men i tillegg avleverer han fine solier som understøttes fint av et drivende komp. Tonen i tenorsaksofonen kan minne litt om Stan Getz, men med adskillig mer energi enn de fleste av Getz sine innspillinger etter at han lot seg forføre av den brasilianske musikken. Pianospillet er akkurat slik det skal være i en be bop-sammenheng, og bakerst er Rossy sikkerheten selv, som her beviser at han kan mer enn å spille sart og sober gitarjazz med Bro og Henriksen.

Gjennomgående er musikken litt i det samme litt oppdrevne tempo, og er garantert en «innertier» på en skikkelig jazzklubb i et dunkelt kjellerlokale. Og det er tydelig at Leiton liker seg i dette miljøet. Og det er kanskje også den eneste svakheten ved denne innspillingen. At det meste foregår i noenlunde samme tempo og at låtene blir litt for like. Unntaket blir sistelåta, «But Beautiful», som er en nydelig ballade, som jeg gjerne kunne tenkt meg flere av innimellom alle låtene i litt oppjaget mid-tempo.

Men det er en vel gjennomført innspilling, og jeg er overbevist om at denne kvartetten gjør suksess på mange klubbjobber rundt i Spania og i nabolandene.

Jan Granlie

Santi de la Rubia (ts), Toni Saigi (p), Martín Leiton (b), Jorge Rossi (dr)

Skriv et svar