Den svenske pianisten Mathias Algotsson ble født i 1971, og studerte ved konservatoriet i Stockholm i perioden 1992-96. Siden da har han spilt med artister som Brabara Hendricks, Magnus Lindgren, Rigmor Gustafsson, Margareta Bengtson fra the Real Group, vente Henrysom med flere, og han har en egen evne til å kunne skifte «ham» etter hva slags musikere han omgir seg med, og i hvilke prosjekter han medvirker.
På «Home at Work Again» samarbeider han med saksofonisten Klas Lindquist, trompeteren Karl Olendersson og bassisten Svante Söderqvist. All musikken er laget av Algotsson, og befinner seg i et overraskende landskap, sett ut fra at Algotsson er en relativt ung musiker, som man egentlig forventer skal befinne seg i det moderne landskapet.
I stedet får vi musikk som befinner seg i et slags 60-tallslandskap, og kammerjazzen. Kanskje man til og med kan strekke inspirasjonene helt tilbake til 50-tallet (?), for den musikken og de komposisjonene han lager har et litt eldre utgangspunkt enn forventet.
Han skriver utsøkte melodier, og sammen med bassisten Svante Söderqvist legger han fine grunnlag for de to blåserne. Og selv om dette er en trommeløs kvartett, så synes jeg Algotsson spiller såpass rytmisk piano, at trommene ikke savnes nevneverdig.
Det er mye svensk jazzhistorie i den musikken han skriver. Og da snakker vi Arne Domnerus (han har til og med mottatt, som eneste ikke-saksofonist, «Dompans Guldsax» for sin innsats i det svenske jazzlivet.
Platen er ikke på noen måte noen revolusjon musikalsk, men rusler pent og pyntelig av gårde med fine melodier og strålende solistprestasjoner av Algotsson, Lindquist og, ikke minst Oleandersson, som spiller vakkert trompet, uten hele tiden å skulle «breske» seg over hvor mye han kan innenfor trompetfaget.
Jan Granlie
Mathias Algotsson (p), Klas Lindquist (s), Klas Olandersson (tp), Svante Söderqvist (b)