Den norske saksofonisten Mathilde Grooss Viddal, har i lengre tid hatt sitt «storband», Friensemblet gående. Deres forrige innspilling, «El Aaiun – Across the Border», ble utgitt i 2014, og den ble anmeldt av Bjarne Søltoft her på salt-peanuts.eu (anmeldelsen kan du lese her ).
På den nye platen med Friensemblet, samarbeider de med fløytisten og vokalisten Naïsam Jalal, som Viddal møtte i Paris i 2015, etter at Viddal hadde hørt henne i radioprogrammet «Jungeltelegrafen» på NRK. Etter deres første møte, besluttet de å gjøre musikk sammen, noe som skjedde under en konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene i 2015 og på Kampenjazz i Oslo og Bø Jazzklubb i 2016.
Musikken er delt inn i tre sekvenser, hvor midtpartiet er kalt «Animal Farm» og består av tre komposisjoner av noen av de andre musikerne i bandet, mens resten er skrevet av Viddal og Jalal.
Musikken vi får høre på platen er en slags blanding av norsk musikk, streit jazz (særlig i soliene fra de norske musikerne) og arabisk musikk. Noe som gjør platen ytterst spennende og interessant. Og med den perleraden av musikere hun har med i bandet, så blir dette en fest av de sjeldne å følge med på.
De medvirkende solister spiller strålende hele veien, og spesielt merker vi oss trombonisten Øyvind Brække og altsaksofnisten Dag Stiberg, ved siden av Jalals strålende fløytespill.
Hele veien er dette en heidundrande fest for ører, sjel og hjerne. Hør bare på Jalals «Parfois c’est plus fort que toi». En perle av en låt! Og det er ytterst sjelden jeg blir fascinert av jazztilnærmet musikk spilt på fløyte, men her blir jeg bare sittende og gape.
Men det er ikke «full rulle og tenna i tapeten» hele veien. I Viddals fine «Silence» tas det hele ned, med en fin åpning med piano mog vibrafon, som gir et originalt og fint uttrykk.
I «midtpartiet» får vi først en kvartett med Lønning, Stiberg, Kjenstad og Nesheim, og vi er over i en litt annen musikalsk verden. Disse tre delene blir som et slags friminutt for ører og sjel, og i den første er vi langt inne i Eivind Lønnings musikalske univers, før det smeller til med Stibergs altsaksofon, Viddals contrabassklarinett og Kviftes elektronikk, før friminuttet avsluttes med Frøholms hardingfele.
Og så er vi i gang igjen, med tre låter av Jalal, og alt oppleves som å være på konsert med musikk fra de arabiske landene. Det nest siste sporet har Jalal kalt «Tribute to the Syrian revolution», en utrolig vakker låt, som bør spilles dønkontinuerlig for alle de stridende parter i Syria, og kanskje kan den påvirke partene til å ta til fornuften, i stedet for å slakte ned uskyldige. Den kan også gjerne pådyttes en og annen innvandringsminister her oppe i Skandinavia også, så vi omsider kan øyne et håp. Denne låten fremføres solo av Jalal på fløyte (og litt vokal), og er nesten verdt hele prisen alene.
Så rundes denne festen av med Jalals «Nomades», med Viddal og Jalal som solister på sopransaksofon, bassklarinett, fløyte og vokal, og et ytterst fornøyd publikum kan vandre hjem i natten, mens vi, som har platen, kan plukke den fram igjen når vi har behov for musikalsk fyrverkeri og gode tanker.
Jan Granlie
Mathilde Grooss Viddal (ss, ts, bcl, contrabcl), Naïsam Jalal (fl, v), Dag Stiberg (as), Per Willy Aaserud (tp, elec), Eivind Lønning (tp), Øyving Brække (tb), Britt Pernille Frøholm (hardangervio, vio), Tellef Kvifte (elec, laptop, rhodes, p), Safaa Al Saadi (darbouka), Satter Al-Saadi (darbouka, riq), Knut Kvifte Nesheim (vib, dr), Siv Øyunn Kjenstad (dr), Ellen Brekken (b)
