Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

MATS EILERTSEN TRIO

«And Then Comes The Night»
ECM 2619

Den norske bassisten, Mats Eilertsen er utdannet ved «Jazzlinja» i Trondheim, og har etter han forlot studiet medvirket i en rekke musikalske sammenhenger, bÄde med egen trio, med Dingobats, Maria Kannegaard Trio, Ola Kvernberg, Nils Økland, HÄkon Kornstad Trio, med Solveig Slettahjell, HÄvard Wiik Trio og en rekke andre konstellasjoner.

NÄ er hans seneste innspilling, «And Then Comes The night» ute pÄ ECM, med releasekonserter pÄ Victoria i Oslo (2. februar) og i Brorson kirke i KÞbenhavn (3. februar).

Med seg i trioen har han pianisten Harman Fraanje og trommeslageren Thomas StrÞnen, og det fÞrste man merker pÄ platen er at disse tre musikerne passer fantastisk godt sammen. Vi fÄr 10 komposisjoner, hvor Eilertsen har en finger med i de fleste. De som ikke er gjort av Eilertsen alene, er enten gjort av trioen i fellesskap eller av Fraanje. SÄ her snakker vi originalkomposisjoner fra start til mÄl, og ingen «lefling» med coverversjoner.

Det starter med den vakre og nordiske balladen «22», fÞrt i pennen av kapellmesteren selv. En ustyrtelig vakker melodi som de tre takler med glans. Og Fraanjes spill her skulle tyde pÄ at pianisten har tilbragt mer enn et hotelldÞgn i Norge de senere Ärene.

Felleskomposisjonen «Perpetum» er ogsÄ en ballade, hvor de tre nÊrmest filosoferer seg fram til en felles lÞsning. Og vi merker oss helheten. Fraanjes flytende pianospill som skulle han illustrere en bekks lystige lÞp gjennom furuskogen. Eilertsens fine basskommentarer og StrÞnens pÄfyll i bakre rekker. Nydelig.

Og slik fortsetter det. Stille og fredelig med Franjes «Albatross», som er en fin fortsettelse av den foregÄende lÄta, og Fraanje og Eilertsens «After The Rain», som pÄ en fin mÄte viser hvordan det fÞles Ä vÊre ute i skogen etter et regnskyll. Fuglene begynner Ä kvitre, trÊrne strekker pÄ seg, og rister av seg regndrÄpene. Dette er en duoimprovisasjon mellom Fraanje og Eilertsen, og vi savner rett og slett ikke StrÞnens trommer i denne vakre lÄten.

Eilertsens «The Void» er en litt svevende sak, hvor de tre kommuniserer perfekt, og hvor Eilertsens spill med bue gjÞr mye av lÄta, mens Fraanje og Eilertsens «Solace» igjen tar oss med pÄ en vÄrlig skogstur etter et regnskyll. Nydelig!

Eilertsens «Sirens» kunne mer enn gjerne vÊrt gjort av Tord Gustavsen, en av Eilertsens tidligere samarbeidspartnere. Mollstemt og vakkert, fÞr tittelsporet som er felles improvisert fram er den «lÞseste» av lÄtene pÄ plata. Veldig ettertenksom og nedpÄ.

SÄ runder de av med Fraanjes «Soften», fÞr vi fÄr en ny versjon av Äpningssporet «22». «Soften» er kanskje platas «lyseste» spor, som ogsÄ gÄr rett inn i det nordiske landskapet. Og det er en slags fellesnevner med hele denne platen. Det dreier seg mye om norsk og nordisk natur. Det er mye skog og bekkefar i musikken, og vi kommer ofte inn rett etter et regnvÊr. SÄ ogsÄ i «Soften», hvor den som er ute og gÄr i skogen ser positivt pÄ tilvÊrelsen etter regnskyllet. Det er som Ä se en far med en liten sÞnn vandre gjennom furuskogen pÄ jakt etter en bekk eller elv Ä fiske i.

De tre musikerne har med denne platen laget en av de vakreste, nordiske platene vi kan huske Ä ha hÞrt pÄ svÊrt lang tid. De kommuniserer perfekt, og hver for seg er de ytterst dyktige musikere med store Þrer som de bruker til Ä lytte til hva de andre musikerne gjÞr.

Vakkert!

Og husk releasekonsertene i Oslo (2. februar) og i KĂžbenhavn (3. februar). Det kommer til Ă„ bli to nydelige konserter.

Jan Granlie

Mats Eilertsen (b), Harman Fraanje (p), Thomas StrĂžnen (dr)

[amazon_link asins=’B07KZGCNM6′ template=’salt-peanuts-amazon-link-NO’ store=’salt-peanuts-21′ marketplace=’UK’ link_id=’35d60c66-b71a-4b02-adf2-96b7778b2530′]

Skriv et svar