Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

MAURER / BAN / MANERI

«Fantasm»
NEMU D15

Lucian Ban, Mat Maneri & Albrecht Maurer har i flere år forsket i den nye improviserte musikken. De jobber i ulike ensembler og deler innimellom sine preferanser seg imellom for å se etter nye muligheter til å skape ny musikk. De har jobbet sammen i noen år, og dette er deres andre plateutgivelse som trio.

Besetningen er relativt original i jazzsammenheng, med Albrecht Maurer på fiolin, Mat Maneri på bratsj og Lucian Ban på piano.

Denne instrumentsammensetningen gjør at musikken ofte beveger seg mer over mot samtidsmusikken enn jazzen, men man har hele tiden den moderne jazzen i ermet.

Fiolinisten Albrecht Maurer studerte ved Musikhochschule i Köln. Han har spilt med det som kan krype og gå av tyske og mellom-europeiske frijazzmusikere, og besøkende frijazzere fra USA.

Lucian Ben stiftet jeg først bekjentskap med på Jazzaway-utgivelsen «Playground» som er utgitt i saksofonisten Alex Hardings navn. Han er det man kan kalle en jazzens kamelon, siden han spiller med svært forskjellige musikere og stilarter.

Mat Maneri er den eneste amerikaneren i trioen. Han har lenge vært nærmest en legende innenfor musikken i skjæringspunktet mellom samtidsmusikk og moderne fri improvisert jazz, og har en lang merittliste, bl.a. med prosjekter med Ed Schuller, John Medeski, Roy Campbell, Paul Motian, Robin Williamson, Drew Gress, Tony Malaby, Ben Monder, Barre Phillips, Joëlle Léandre, Marilyn Crispell, Craig Taborn, Ethan Iverson og David King.

Musikken vi får servert på «Fantasm» er skrevet av de tre i en jevn fordeling, med unntak av andresporet, «tittelsporet», som er gjort av Paul Motian. Musikken er variert, men hele tiden i grenselandet mellom det man kan kalle jazz og samtidsmusikk. De tre er glitrende musikere, og de kommuniserer svært bra gjennom hele innspillingen.

Likevel får jeg litt problemer med å engasjere meg like mye hele veien. Jeg tror det har noe å gjøre med at komposisjonene ikke er sterke nok til å vekke min oppmerksomhet hele veien. Men det er ikke musikernes skyld. Det er helt og holdent mitt eget hodes skyld.

For den som har sans for musikk i dette skjæringspunktet, tror jeg denne innspillingen vil være perfekt. Vi andre, som ikke er helt inne i denne musikken, trenger nok en hel del gjennomspillinger før den sitter.

Jan Granlie

Albrecht Maurer (vio), Mat Maneri (bra), Lucian Ban (p)

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.