Å bli omtalt som Belgias utgave av Billie Haliday, er ikke noe man kan ta lett på. Men Melanie De Biasio er blitt den hederen/venskelige jobben til delt. Hun er utdannet klassisk fløytist, noe som ligger et stykke unna Billie Holiday, og helt siden debutalbumet «No Deal» har hun turnert verden over.
Det musikalske univers omtales som en musikk med klare referanser til Holiday og Nina Simone på ene siden, og Sade på andre, men også Portishead og Velvet Underground er blitt nevnt i omtalene av henne.
«Blackened Cities» er en litt lang EP, og hun har med seg et lag av musikere som hører mer hjemme i den nyere popen og rocken enn i jazzen.
Jeg vil hevde at avstanden til både Billie Holiday og Nina Simone er stor, altfor stor til at de to kan trekkes inn som sammenligningsgrunnlag. Det er nesten som å samenligne en 40 kroners vin fra Chile med en god barolo. Jeg får heller en følelse av noe nesten keltisk, særlig i starten, hvor hun synger ordløst. Musikken har klare røtter i plateselskapet Crammed Disc og Les Disc de Créposcule, som fostret en rekke, litt svevende elektronikaband på 90-tallet.
Platen består av kun ett spor, «Blackened Cities», som varer i nesten 25 minutter. De Biasio synger ordløst i første delen og spiller nennsomt og følelsesmessig fløyte innimellom, men det biter ikke nok fra seg til at jeg skal gi det topp karakter. Dessverre.
Hun spiller for øvrig på Copenhagen Jazz Festival i juli, og da håper jeg virkelig hun har mer å by på enn på denne utgivelsen.
Jan Granlie
Melanie De Biasio (v, fl), Pascal Mohy (p), Pascal Paulus (synth, v), Sam Gerstmans (Dbass), Dre Pallemaerts (dr), Bert Vincent (v)
