
I dagens jazzverden er det ikke altfor mange kvinner som har barytonsaksofonen som hovedinstrument. Men heldigvis er det noen, og Melissa Pipe er en av dem som spiller barytonsaksofonist og fagott, er komponist og arrangÞr. Hun er bosatt i Montreal, og i tillegg til Ä lede sin egen kvintett og sekstett, spiller hun jevnlig med jazz, hip hop, populÊre, indie og klassiske ensembler som frilanser.Hun er en allsidig musiker og komponist, hun har skrevet for smÄgrupper, kammerensemble, storband og symfoniorkester.
PÄ sin innspilling Of What Remains hÞrer vi henne sammen med hennes sekstett, bestÄende av henne selv pÄ barytonsaksofon og fagott, Lex French pÄ trompet, Philippe CÔté pÄ tenorsaksofon og bassklarinett, Geoff Lapp pÄ piano, Solon McDade pÄ bass og Mili Hong pÄ trommer. I tilleggg medvirker Michael Sundell pÄ kontrafagott pÄ tre lÄter.
Det er ikke ofte man hÞrer fagott i jazzsammenheng, og de gangene jeg har hÞrt fagott som hovedinstrument, har det fortonet seg relativt uvant og fremmed. Men her synes jeg Melissa Pipe leverer mye fint spill. Og det begynner med den korte «Complainte du vent», hvor fagotten fÞrer an i en slags overture. Det gÄr raskt over i «La part des anges» hvor ogsÄ fagotten fÞrer ordet i en komposisjon som ligger tett pÄ det klassiske, men som er en fin ballade, fÞr B-delen Äpner opp for barytonsaksofonen, og jazzballaden kommer tydeligere fram. I den raskere og mer bop-lignende «In Due Time» fÄr vi fint barytonsaksofonspill som sammen med bassen legger det rytmiske grunnlaget under fint trompetspill fra Lex French, fÞr kapellmesteren kommer inn med fint barytonsaksofonspill.
I den stillere «Ici, ainsi» er vi tilbake i mer klassiske toner, med kontrafagotten langt der nede, i en fin lÄt som endrer landskap seg etter kort tid, og de beveger seg inn i jazzen og den mer «arrangerte», a la noe Gil Evans kunne ha arrangert. Og Ä fÄ en solo pÄ kontrafagott, er originalt sÄ det holder i en slik jazzsekvens, fÞr vi fÄr «Fragment No. 2», som ogsÄ kunne vÊrt laget og arrangert av Gil Evans fra tiden med Miles Davis.
I «Apothecium» fÄr vi en fin duo mellom barytonsaksofon og bass i introen, som leder oss inn i et fint og svingende landskap hvor bÄde barytonsaksofon- og trompetsoloen er deilig og tilbakelent.
Deretter fÄr vi den mer klassiske «Complainte du vent (reprise)» en gang til i en litt annen variant, fÞr vi fÄr «Day», en fin ballade hvor jeg spesielt liker pianointroen fÞr de avslutter med «Puudutus» med barytonsaksofonen som fÞrende instrument i en fin ballade, som fikk meg til Ä tenke pÄ den gamle slÀgeren «Send In The Clowns».
Jeg synes Melissa Pipe (tenk Ä hete det nÄr du spiller saksofon og fagott!), har laget en svÊrt hÞrverdig plate i skjÊringspunktet mellom klassisk musikk og jazz i stilen etter Gil Evans. Det er mye fint spill her, sÊrlig fra Pipe selv, som gjennomgÄende er den fÞrende musikeren.
Jan Granlie
Melissa Pipe (bs, basoon), Lex French (tp), Philippe CÔté (ts, bcl), Geoff Lapp (p), Solon McDade (b) Mili Hong (dr) Michael Sundell (contrabasoon)