Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

PĂ„ skive

MEZQUIDA / BODILSEN / ANDERSEN

«Pieris»
STUNT RECORDS STUCD 18072

Den danske bassisten Jesper Bodilsen har en egen evne til Ă„ finne de helt rette samarbeidspartnere. Det var for eksempel Bodilsen som pĂ„ Stunt Records utga noen av selskapets bestselgende utgivelser til dags dato, med de to trioplatene «Mi ritorni in mente» i 2003 og «Gleda» i 2005, hvor han spiller med den italienske pianisten Stefano Bollani og den danske trommeslageren Morten Lund – et samarbeid som fremdeles er i full gang med konserter over hele verden og med utgivelser pĂ„ ECM.

NĂ„ har Bodilsen samlet en ny trio med nesten like hĂžyt internasjonalt format. Han har med seg den katalanske pianisten Marco Mezquida, som opprinnelig kommer fra Minorca, og som regnes som den nye stjernepianisten i Spana, og trommeslageren Martin Maretti Andersen, som i mange Ă„r har blitt regnet som en av Danmarks ledende trommeslagere, med blant annet deltagelse i Pierre DĂžrges New Jungle Orchestra. Han kommer fra samme by som Bodilsen, Haslev, hvor de spilte en del sammen, fĂžr deres karrierer skjĂžt fart.

Vi fÄr ni komposisjoner, noen gjort av Bodilsen, noen av Mezquida, et par spanske melodier og «Peace» av Horace Silver. Og hele veien hÞres det ut som de tre alltid har spilt sammen.

Den katalanske pianisten har en adskillig mer melankolsk mĂ„te Ă„ spille pĂ„ enn Bodilsens andre utenlandske samarbeidspartner, som av og til kan bli i overkant morsom. Musikken er melankolsk og balladeaktig, noe som passer lynne til pianisten, men ikke pĂ„ en slik mĂ„te at det blir kjedelig. For det er denne innspillingen sĂ„ langt fra. Hvis man absolutt skal sammenligne musikken med noe, sĂ„ mĂ„ det kanskje bli Bill Evans, Ahmad Jahal eller, innimellom, den store, katalanske «pianoguru» Tete Montoliu, som garantert har vĂŠrt et forbilde for Mezquida. Men ikke pĂ„ en mĂ„te som gjĂžr at dette blir et plagiat av den blinde, katalaneren (1933 – 1997).

For det meste er dette Mezquida og Bodilsens plate, og Andersen bidrar mest med innspill der det er behov for at han skal dukke opp, noe han gjĂžr med stor eleganse og oversikt.

De lĂ„tene som er gjort av lokale, spanske (katalanske) helter, som tredjesporet «Florencia» er lystigere enn de som er laget av musikerne selv, eller «Peace» av Horace Silver. Det er med pĂ„ Ă„ gjĂžre platen variert og god, og da disse dukker opp, sĂ„ spisser man automatisk Ăžrene. Og min favoritt balnt de mange fine lĂ„tene, er Agustin Lara og Maria Teresa Lars vakre folkemelodi «Piensa en mi», en komposisjon som kunne gĂ„ inn i hvilken som helst melankolsk film, eller stĂ„ langt oppe pĂ„ Bill Evans’ settliste.

Vi mĂžter tre musikere som virkelig har funnet hverandre i Village Recording i KĂžbenhavn denne julidagen i 2017, en tid da jazzfolket var mest opptatt av Ă„ komme seg fra konsert til konsert under Copenhagen Jazz Festival.

Men det er ingenting som tyder pÄ at det har vÊrt noe stress og mas i studio. Her foregÄr alt i rolige og deilige former. De tre musikerne kommuniserer pÄ en fin mÄte, og selv om ingenting av musikken er revolusjonerende pÄ noen mÄte, sÄ er dette vakker musikk som bare roper pÄ sommervarmen. Men den kan ogsÄ spilles pÄ de dagene hvor regner pisker mot ruten og man Þnsker seg til et varmere sted.

Jan Granlie

Marco Mezquida (p), Jesper Bodilsen (b), Martin Maretti Andersen (dr)


Skriv et svar