Fiolinisten, vokalisten og komponisten Mia Zabelka kommer fra Wien. Hun har tsjekkisk, jødisk og fransk bakgrunn og hun utdannet seg innenfor den klassiske musikken, før hun fikk forståelse av fiolinens tradisjonelle bruk som soloinstrument og et ensemble-insrument man kunne bruke i improvisasjon, eksperimentell musikk og lydkunst. I 2018 var hun gjest på Blow Out-festivalen i Oslo, hvor hun spilte med Maggie Nichols og John Russel, og med disse to, i Trio Blurb, har hun gjort platen «W» på Evil Rabbit-selskapet (anmeldt HER) og med gitaristen Nicola L. Hein på platen «The Honey Pump» på FMR (anmeldt HER). Hun har også samarbeidet med musikere som Elliott Sharp, Dälek, Phill Niblock, Pauline Oliveros, Robin Rimbaud, Electric Indigo, John Russell, Maggie Nicols og Lydia Lunch. På hennes reiseoversikt, er det en rekke konserter som skulle vært avholdt denne våren og sommeren, men som, sannsynligvis, er blitt avlyst på grunn av verdenssituasjonen akkurat nå. Blant annet en turné i Japan som skulle gå av stabelen fra 12. til 22. juni.
Nå er hun ute med soloplaten «Myasmo», som er innspilt ved fire forskjellige anledninger i løpet av 2018 og 2019. Og vi får være med henne til London, Le Havre, Wien og Tønsberg. De fire improvisasjonene har fått navn etter hvilken by hun har besøkt, slik at det åpner med «London» som er gjort den 12. februar 2019 ved Horse Improv Music Club, «Le Havre» er gjort den 16. mars 2019 under PiedNu Festival i Le Havre, «Vienna» er gjort på Wien Modern Festival den 9. november 2018, mens «Tønsberg» er gjort under Nonfigurativ Musikk den 24. august 2019.
Og hun starter med «London». Og allerede fra første tone forstår vi at dette ikke er musikk man våger å sette på når man har gjester til middag. For dette er omtrent så langt fra en «salong-fiolinist» man kan komme. Og bra er det. For dette er ikke musikk man skal sette på mens man holder på med andre sosiale aktiviteter eller gjøremål.
Zabelka avslører seg raskt som en gnistrende god fiolinist, som behersker instrumentet til fulle, og som lager ytterst spennende musikk, selv om hun kun er avhengig av seg selv og at hun ikke har noen andre å «støtte seg til». Og med fiolinen og stemmen lager hun ytterst spennende musikk i det frittgående landskapet.
Alle fire improvisasjonene har samme utgangspunkt og spillet er temmelig likt hele veien. Lyden er også ganske lik, selv om det er fire forskjellige lydteknikere som har «tapet» improvisasjonene, og her tror jeg Lasse Marhaug, som har mikset og mastret de fire konsertopptakene, har gjort en utmerket jobb.
Zabelka er en ekspressiv fiolinist, som vi mer enn gjerne lytter til på konsert i en liten jazzklubb eller et kunstgalleri. For dette er musikk man i første rekke skal oppleve i levende live. Men jeg synes Marhaug har gjort en såpass god jobb i miksingen og mastringen, at musikken også blir spennende og interessant også på plate.
Jan Granlie
Mia Zabelka (vio, v, comp)
