Etter å ha deltatt på to ECM-utgivelser med saksofonisten Andy Sheppard er den algirske bassisten Michel Benita nå aktuell med egen gruppe og utgivelse i eget navn på ECM. Bandet er internasjonalt hvor Benita leder et band bestående av den sveitsiske flugelhornisten Matthieu Michel, den japanske koto-spilleren Mieko Miyazaki, den norske gitaristen Eivind Aarset og den franske trommeslageren Philippe Garcia.
Michael Benita er født i Algerie, men flyttet til Paris i 1981. Her spilte han med elitedivisjonen innenfor den franske jazzen, så som Aldo Romano, Marc Ducret, Martial Solal og ELB (Nguyên Lê, Peter Erskine og Michel Benita), men også med utlendinger som Lee Konitz, Dino Saluzzi og Archie Shepp
Bandets musikk flyter som en stille elv, som tittelen refererer til, gjennom forskjellige landskap over mange landegrenser. Elementer av folkemusikk farget av jazz blandes naturlig inn i Michel Benitas komposisjoner. Eivind Aarsets gitarer og, hva Benita kaller «organisk elektronikk», innhyller på en naturlig måte musikken med mange lyriske partier. Mathieu Michels fine flygelhornspill er i forgrunnen, og med koto, gitar, bass og trommer blir dette helt egenartet.
Det er mange fine passasjer å lytte seg gjennom på denne innspillingen. Men etter min mening blir det litt for typisk ECMsk over det hele.
Michels flugelhorn kan minne mye om salige Kenny Wheeler, og særlig hans ECM-produksjon «Deer Wan» fra 1977, hvor Jan Garbarek, John Abercrombie, Dave Holland, Jack DeJohnette og Ralph Towner medvirker. Men på «River Silver» blir musikken, på grunn av bruken av det japanske strengeinstrumentet koto, mer «eksotisk» enn i Wheelers tilfelle.
Mesteparten av stoffet er komponert av Benita, med unntak av det femtesporet, «Yeavering» som er komponert av den skotske sekkepipevirtousen Kathryn Tickell, det sjuende sporet, «Hacihi Gatsy» som er gjort av koto-spilleren Mieko Miyazaki og det nest siste sporet, «Lykken» som Eivind Aarset står for.
Jeg synes det starter litt for typisk ECMsk, men allerede i andresporet, «River Silver» tar det seg opp. Og spesielt i tredjesporet «I See Altitudes», fungerer alt fint. Her får vi usigelig vakkert flugelhornspill fra Michel, og vi merker oss solid håndverk fra kapellmesteren og hans bass.
«Off the Coast», fortsetter med vakkert spill over et koto-tema, og bass-spillet minner litt om den måten Arild Andersen trakterer instrumentet.
Kathryn Tickells «Yeavering» er en lengselsfull låt, som jeg godt kan tenke meg høres fin ut også på Tickells instrument, sekkepipe. Her foredras den strålende av Michel på flugelhorn.
«Toonari» er nok en svevende sak, som blir veldig typisk ECM, mens «Hacihi Gatsu» leder tankene mot Japan. Mest på grunn av utstrakt bruk av koto.
Aarsets «Lykken» fremstår som den mest «lystige» låten på platen. Ikke fordi bassen i åpningen sprudler over av glede, men det er et eller annet med stemningen som er lys og hyggelig. Også her utmerker Michel seg med fint flugelhornspill, samt at det skjer mye interessant mellom gitar og koto.
Så runder de av med «Snowed In», en aktuell låttittel for mange i disse tider. Og hvis det er slik det føles å være innesnødd, så er det helt ok for meg. Nok en låt som ligger i et litt østlig Kenny Wheeler-landskap.
«River Silver» er blitt en veldig typisk ECM-innspilling. Men i motsetning til mange av de platene som slipper litt for lett gjennom nåløyet hos den kvalitetsbevisste tyskeren Manfred Eicher, så har jeg på følelsen av at dette er en innspilling alle musikerne kan gå god for.
Jan Granlie
Michel Benita (b), Matthieu Michel (flh), Mieko Miyazaki (koto), Eivind Aarset (g, elec), Philippe Garcia (dr)
