Den danske trommeslageren Michael Dalgas var i 2011 utsatt for to ulykker som nesten førte til at han måtte slutte som trommeslager. Han måtte foreta to operasjoner, først i underarmen, og deretter i begge håndledd, noe som ikke akkurat gjør trommespillingen enklere. Men han trente seg opp igjen, og i dag er han igjen en aktiv trommeslager, og er stadig å høre ute på Københavns mange jazzklubber i flere band innenfor den mer «streite» jazzen. Han debuterte på plate i 2011 under navnet «Skylight Lounge», og siden har han jobbet som sidemann på flere prosjekter. Han forteller selv at etter ulykkene gikk han inn i en kraftig depresjon, som det var en kamp å komme seg gjennom. Men det kom i alle fall musikk ut av det, og det er den musikken han presenterer på denne innspillingen.
Og på trioplaten «Death of a Tree», spiller han sammen med pianisten Lars Fiil og bassisten Jasper Jagd. Og det er Dalgas som står ansvarlig for alle komposisjonene, som er innspilt i Millfactory Studios i desember 2019.
Vi får 10 komposisjoner, som alle føyer seg godt inn i den skandinaviske «modellen», hvor det stillfarende, ballade-aktige og lyriske står i førersetet.
Men jeg synes ikke de går i samme fella som mange andre skandinaviske trioer som beveger seg i det samme, musikalske landskapet. Riktignok er det ofte som om Helge Lien Trio sitter i naborommet og spiller mens platen surrer, noe som ikke akkurat er negativt når vi snakker skandinavisk pianotrio-tradisjon. Og selv om Fiil er innom med noen sekvenser på würlitzer, oppholder de seg akkurat så mye på passe avstand til e.s.t. som man kan håpe.
Dalgas har skrevet 10 fine komposisjoner, som føles som en mild sommervind en tidlig kveld, mens man sykler gjennom Felledparken eller ute på Amager Strand. Solen skinner og den milde sommervinden stryker over kroppen. Det er noe mildt og vennlig i musikken som jeg liker, og hele veien spilles det nennsomt og sobert.
Det er Lars Fiil som er det førende solisten, det er jo gjerne pianoet som spiller hovedrollen i slike trioer, men jeg vil også berømme fint og lyrisk spill fra både Jagd og kapellmester Dalgas.
Det er noe melankolsk over musikken, som kan spores tilbake til den deprimerende tiden Dalgas hadde etter ulykkene, men samtidig er det også håp i de ti låtene, som kan være til trøst og støtte for mennesker som har det vanskelig i livet.
Det er noe med denne musikken som jeg føler er temmelig «udansk». I Danmark har slike trioplater en tendens til enten å «strekke hals» bakover i tid, til «amerikaner-perioden» i København på 60- og 70-tallet, eller at man legger seg tett på amerikanske stjerner som Keith Jarrett og, før det, Bill Evans. Men her synes jeg de tre ser mye mer nordover og østover i spillet. Til Norge og Sverige, og en rekke pianotrier som de senere årene har dukket opp der.
Men hele veien synes jeg dette er originalt og fint. Dette er Dalgas sine komposisjoner, som fremføres uten plett og lyte sammen med den utmerkede pianisten Lars Fiil og den svært lyttende bassisten Jasper Jagd.
En utmerket kveldsplate nå om sommeren.
Jan Granlie
Michael Dalgas (dr), Lars Fiil (p, würlitzer), Jasper Jagd (b)
