På skive

MICHAEL FORMANEK VERY PRACTICAL TRIO

«Even Better»
INTAKT CD 335

Den amerikanske bassisten Michael Formanek ble født i San Francisco i mai 1958, men har lenge blitt assosiert med den nyere jazzen i New York, og spesielt Brooklyn. Han har spilt med de fleste og de beste, som Freddie Hubbard, Joe Henderson, Dave Liebman, Fred Hersch, Dave Doulglas, Franco Ambrosetti, Tim Berne, Jane Ira Bloom, Uri Caine, Tony Malaby, Kris Davis, Art Pepper med flere, og hans spill særpreges av god tone og pågående spill. Han blir regnet inn under selveste «sjefsklanen» blant bassister, så som Chales Mingus, Dave Holland, Charlie Haden og Barry Guy, og er original nok til ikke å oppfattes som noen kopiist av noen av de nevnte.

I sin «veldig praktiske trio» samarbeider han med saksofonisten Tim Berne, pluss vår absolutte favorittgitarist, Mary Halvorson.

Vi får 10 komposisjoner, hvor alle er ført i pennen av Formanek, med unntak av avslutningssporet, «Jade Vision», som kollega Scott LaFaro står ansvarlig for.

Dette er blitt en plate med tett og fint spill, som åpner med den heftige «Suckerpunch», for de går tilbake til be-bopen og viser at de kan mer enn å spille moderne, fritt improvisert jazz. Alle tre musikerne viser seg fram med deilig spill, og spesielt legger vi merke til Halvosons uortodokse gitarspill, som (nesten) ingen gjør henne etter.

Deretter går de over i den roligere «Like Statues», hvor jeg synes Berne leverer saksofonspill fra øverste hylle, sammen med de andre to, som fyller ut, utfordrer og er med på å lage en flott versjon. «Still Here» er mer eksperimentell, med Berne i «førersetet». Denne krever nok mer av lytteren enn de foregående, men de kommer fint i mål, alle tre.

Og slik fortsetter det, med fine, litt komplekse melodier, som takles på aller beste måte. Berne og Halvorson spiller innimellom unisont, mens Formanek legger deilige bassganger i bakgrunnen, og etter hvert som platen går, føler jeg at Halvorson tar mer og mer grep om tingene. Og i den fine «Scattered» får jeg en følelse av litt frittgående spill i Bill Frisell-landskapet, (og sannelig ser jeg ikke plutselig at de to har gjort en duoplate sammen, og at de skal spille på Victoria i Oslo til våren!). Og i den livlige «The Shifter», overbeviser hun sammen med Berne i en temmelig intrikat melodi, som på tross av sitt intrikate tema, har mye be-bop over seg.

Og når det hele avsluttes med Scott LaFaros nydelige «Jade Visions», som er en deilig låt som går stille og fredelig for seg, så er i alle fall denne lytteren mer enn fornøyd.

Jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor publikum ikke har fått skikkelig øye på Michael Formanek eller Tim Berne (Halvorson begynner heldigvis å få et navn). For dette er en trio som bør kunne fylle hvilken som helst jazzklubb også her oppe i nord. Så Kenneth, Jan Ole, Tom og alle dere andre som booker musikk til de ledende scenene i Skandinavia. Book denne trioen!

Jan Granlie

Tim Berne (as), Mary Halvorson (g), Michael Formanek (b)